En av de største heltene innenfor amerikanske idrett, baseballspilleren Mark McGwire, innrømmet i dag at han brukte steroider under sin idrettskarriere. Til tross for at han i mange år var under sterk mistanke for bruk av prestasjonsfremmende stoffer, nektet han i alle år konsekvent å diskutere sitt eget forhold til doping. I 2007 vitnet han i en senatshøring om bruk av steroider i baseballsporten. På spørsmål om han kjente til problemet fra sin aktive tid, svarte han ”jeg er ikke her for å snakke om fortiden”. Nå stiller han gråtende foran TV-kameraene og sier han angrer, og ber om unnskyldning for at han har brukt dopingmidler.
Vi har sett det før. Etter at han i mange år nektet all befatning med doping, opplevde vi for et par år siden at den danske syklisten og Tour de France-vinneren, Bjarne Riis, endelig bekreftet det mange hadde mistenkt ham for: han hadde jukset seg fram til sine seire. Han angret veldig, fikk vi høre. Til tross for juksingen er han i dag lagleder for ett av verdens ledende lag innenfor sykkelsporten, og han synes det er helt greit at han blir stående i bøkene som Tour de France-vinner.
Og slik blir det vel med den angrende synder i USA også. McGwire har gjort mye bra samfunnsnyttig arbeid etter at han sluttet som baseballspiller, og det vil han sikkert fortsette med. Det er bra. Men i likhet med Riis hadde angeren vært enda mer troverdig hvis han ikke bare beklaget at han hadde dopet seg, men også beklaget alle løgnene og alt bedraget, og at seirene ikke var fortjent. McGwire har viktige rekorder innenfor baseball. De ble vunnet ved juks. Blir han fratatt rekordene? Kan jeg aldri tenke meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar