Feige medier?

Jeg har en viss sympati for at det konservative tidsskriftet Minervas begrunnelse for å publisere Muhammed-karikaturtegningene. Publiseringen skjer i en artikkel der tidsskriftet, hvor bl a stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen er med i redaksjonsrådet, retter kraftig kritikk mot norske redaktører, fordi så få aviser trykket tegningen samtidig som de skrev om drapsforsøket på Jyllands-Postens tegner Kurt Westergaard 1. nyttårsdag.

Jeg innser at det finnes mange argumenter for å la være, og kanskje burde de veie tyngst. Men spørsmålet er om ikke Jan Arild Snoen har et poeng når han spør om ikke et drapsforsøk på tegneren, knyttet til tegningen, er tilstrekkelig konkret nyhetsbegrunnelse for å trykke tegningen.

Jeg kan ikke fri meg fra å tenke at mange norske medier har en noe pinlig historie å forsvare i denne saken, og at noe av forklaringen på det som kan oppfattes som en feig holdning kan ligge akkurat her. Da redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet i januar 2006 brukte en faksimile av karikaturtegningene fra den danske avisa Jyllandsposten for å illustrere et oppslag om trykkerfrihetens kår i møte med islamistiske ekstremisters trusler om vold, gjorde det offisielle Norge Selbekk til syndebukk for at landet ble trukket med i striden. Statsminister Stoltenberg kom med den nærmest utrolige uttalelsen til VG at Selbekk måtte ta delansvar for at den norske ambassaden i Damaskus brant ned. Utenriksminister Jonas Gahr Støre gjorde det som antagelig blir stående som hans største politiske brøler da han med karaktersitikken "ekstremisme på begge sider" stilte Selbekk på linje med mobben som brente ambassader. Videre sendte han et merkelig rundskriv til sine ambassader som begynte med å beklage at karikaturtegningene hadde blitt trykket i Magazinet. Gahr Støre forsøkte også å marginalisere Selbekk og hans avis ved sin gjentatte uttalelse om at tegningene ikke var trykt i ”toneangivende medier i Norge”. En opptreden fra statsministeren og utenriksministeren som både var både pinlig og skammelig.

Mange norske avisredaktørers agering stilte i samme klasse. Dette er eksempler på hva norske aviser kunne få seg til å skrive: ”Magazinet setter norske flagg i brann”. – ”Magazinet har forårsaket nedbrenning av norske ambassader, rasering av norsk eiendom i utlandet, og hundretusener av rasende muslimer i voldsomme gateopptøyer hvor liv faktisk gikk tapt”.

Per Edgar Kokkvold, som var en av de få som holdt hodet kaldt og samvittigheten varm, skrev i forordet til Vebjørn Selbekks bok ”Truet av islamister” at mange av ytringsfrihetens tradisjonelle forsvarere var påfallende tause under Muhammed-striden: Mange pressefolk, forleggere, akademikere, store deler av Forfatterforeningen, Norsk PEN, Fritt Ord, Sosialistisk Venstreparti og andre av dem Roy Jacobsen har kalt ”denne herlige hærskare av meningsbærere som ellers aldri svikter oss”. – Blant de tause var også Institusjonen Fritt Ord, som har som sitt fremste formål å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge. Norsk PENs bidrag til debatten var styrelederens påstand om at Magazinet utelukkende var ute etter å provosere. Det samme ble hevdet på lederplass av avisa Nationen. At oppslaget hadde en provoserende form, ble blankt avvist av Pressens Faglige Utvalg, etter at Magazinet var innklaget for utvalget av en sosialistisk ungdomsorganisasjon (Vest-Agder Sosialistisk Ungdom) for det organisasjonen kalte en provokasjon og et ”bevisst presseetisk overtramp”.

Hvorfor var mediene så himmelropende tause? spurte Kokkvold i det nevnte forordet. I dag spør han om ikke flere norske aviser burde ha trykket tegningene i solidaritet med de involverte. Og Snoen ber redaktørene av Norges to største aviser fortelle under hvilke konkrete omstendigheter Aftenposten og VG ville trykke karikaturene.

Oppdatering 8. januar:
I dag får Snoen ”svar” fra Aftenposten. Avisen trykker karikaturtegningene i forbindelse med et oppslag om at tegneren flytter hjem etter å ha levd i skjul siden økseangrepet på ham for en uke siden. Sjefredaktør Haugsgjerd begrunner publiseringen med den forestående rettsaken i Danmark etter angrepet mot Jyllands-Postens tegner. Hun mener det er naturlig og riktig å minne om det kunstneriske og journalistiske uttrykket som trolig ligger til grunn for denne voldelige handlingen.
Men VG lar være ut fra den begrunnelse at man ønsker å trå varsomt og ikke vil bidra til å eskalere konflikten som religiøse ekstremister og terrorister prøver å skape. Ved å publisere tegningene på VG Nett risikerer vi å støte vanlige muslimer i Norge, men vi omvender neppe en eneste terrorist, sier sjefredaktør i VG Nett, Espen Egil Hansen.
Begge standpunkt er etter min mening godt begrunnet, og saken illustrerer hvor vanskelig det kan være å avveie ulike legitime hensyn mot hverandre.

Se også:
Vebjørn Selbekk: Støre slapp billig unna kritikk