Når ”alle kjenner alle”

I et land der ”alle kjenner alle”, blir det særdeles viktig at man er årvåkne for muligheten for at de personlige relasjonene og interessene kan blir for tette og store til at de nødvendige krav til saklighet og objektivitet blir ivaretatt. Når en person som selv har store økonomiske interesser i fiskerinæringen, blir utnevnt til fiskeriminister, er det ikke unaturlig at det blir stilt spørsmålstegn ved fiskeriministerens habilitet. Og uten sammenligning for øvrig, det som har vært avdekket og som nå ytterligere er under avdekking i Norsk Tipping, tyder på at der i gården har de personlige relasjonene mellom forretningsforbindelsene vært noe nære, for å si det mildt.

Tippedirektøren som for et par-tre år siden fikk sparken da det ble kjent at han ikke hadde skattet av at Norsk Tipping hadde betalt hagearbeid hjemme hos ham til 380 000 kroner, er tidligere blitt kritisert av Riksrevisjonen og granskes nå ytterligere for en rekke forhold. Disse anses så alvorlige at nåværende ledelse har bedt politiet se nærmere på saken, og en viseadministrerende direktør i Norsk Tipping går av for å skape ro i organisasjonen.

Men den tidligere tippedirektøren stiller seg også denne gangen uforstående til anklagene. Her finnes åpenbart liten erkjennelse av at ikke alt har vært som det burde. Nåværende direktør og styreleder er antagelig inne på noe når de uttaler at den tidligere toppledelsen har vist ”mangel på godt skjønn”. Tiden vil vise om dette bare er fornavnet i en sakssvarende karakteristikk av den omtalte ledelsens embetsutøvelse.