Stebesteforeldre

I mitt familiepedagogiske arbeid har jeg ofte fått spørsmål om de utfordringene man står overfor som stebesteforeldre. Mange opplever i dag å bli stebesteforeldre, enten på grunn av barns samlivsbrudd og gjengifte eller på grunn av eget gjengifte. Å være stebesteforeldre kan være en vanskelig oppgave, men det kan også bli til store glede og berikelse både for barnebarna, for foreldrene og for stebesteforeldrene selv. Forutsetningen er imidlertid at man er oppmerksom på at stebesteforeldreskapet innebærer noen helt spesielle utfordringer, som det er viktig at man har et bevisst forhold til.

Hvordan forholdet skal bli, avhenger av en rekke forskjellige faktorer, som tilsier at det er umulig å si noe generelt om hvordan den konkrete situasjonen skal takles. For eksempel vil det vanligvis være lettere å etablere et nært besteforeldre-barnebarn-forhold hvis de biologiske besteforeldrene er døde eller langt borte. Barnas alder er også viktig. Som oftest vil det nok falle lettere for små barn å knytte seg til stebesteforeldre enn for større barn og tenåringer, som kanskje har vent seg til at det bare er de biologiske besteforeldrene som kan være deres besteforeldre. Vanligvis vil det også virke inn om stebarnebarna er de første barnebarna man har, eller om man allerede har mange barnebarn fra før.

Når en blir stebesteforeldre, gjør en etter min mening klokt i å ta det litt med ro og gjennomtenke situasjonen nøye. Aller først bør en analysere sine egne følelser knyttet til den nye familierollen: Ønsker jeg å etablere nære og sterke bånd til stebarnebarna? Er jeg villig til å gå inn i besteforeldrerollen som om de var mine biologiske barnebarn, eller ønsker jeg helst ikke å involvere meg så mye?

Jeg tror også det er viktig å sette seg godt inn i forholdene i den nye familien som man blir knyttet til, og vurdere om det er noe i familien som gjør det vanskelig å skape gode relasjoner til stebarnebarnet/barna. Ikke minst vil holdningen til barnas foreldre og eventuelt til egen ny ektefelle være viktig. Forholdet til stebarnebarnas foreldre er helt avgjørende for hvordan forholdet til stebarnebarna skal bli.

En bør nok også være seg bevisst at en vanligvis ikke kan forvente at stebarnebarna skal ha det samme nære forholdet til stebesteforeldre som de har til biologiske besteforeldre. Forskning viser at biologiske besteforeldre vanligvis spiller en betydelig viktigere rolle i barnebarnas liv enn stebesteforeldre. Det betyr likevel ikke at stebesteforeldre er uviktige. Det forekommer også - om enn ganske sjelden - at barnebarn føler seg mer knyttet til en stebesteforelder enn til biologiske besteforeldre.

Stebarnebarnas følelser og behov må ha første prioritet. Kanskje sliter barna med store følelsesmessige problemer som følge av foreldrenes samlivsbrudd eller en av foreldrenes død. Barna skal takle både skilsmissen eller tapet av en mor eller far og tilpasse seg en ny mor eller far, samtidig som de kanskje også skal tilpasse seg nye søsken og en helt ny slekt. Tilsvarende krever besteforeldrenes gjengifte etter skilsmisse eller død at barna må igjennom nye tilpasninger. Slike følelsesmessige tilpasningsprosesser kan ta tid. Her er det all grunn til å vise varsomhet og gi barna den tid de trenger.

Som stebesteforelder må man respektere barnebarnas relasjoner til eventuelle øvrige besteforeldre. Her foreligger det muligheter for både sjalusi og konflikter. I likhet med barna føler kanskje også barnas biologiske besteforeldre at stebesteforeldre er en inntrenger som er i ferd med å ”ta fra” dem barnebarna deres, spesielt hvis deres kontakt med barnebarna er blitt mindre som følge av foreldrenes samlivsbrudd. Videre tror jeg det er viktig å unngå forskjellsbehandling av stesøsken. Det er sårende dersom bare de biologiske barnebarna får gaver. Også foreldrene vil oppleve det vondt.

Å være stebesteforeldre innebærer utfordringer. Men utfordringer kan overvinnes, og mange – både voksne og barn – kan fortelle om at stebesteforeldreskapet ble en berikelse for familien. Som lille Marie uttrykte det: ”Før hadde jeg fire snille besteforeldre som jeg var glad i meg. Nå har jeg seks besteforeldre som er glad i meg og som jeg også er veldig glad i.”