Besteforeldre og barneoppdragelse

Bør besteforeldrene ha noe med barneoppdragelsen å gjøre? Mange foreldre vil vel mene at de bør holde seg unna. Besteforeldre kan gjerne ha mye kontakt med barnebarna, de må gjerne hjelpe og støtte både barnebarna og deres foreldre, men de bør ikke blande seg inn i barneoppdragelsen. Det forhindrer ikke at en kan mene at besteforeldre har et moralsk ansvar, og at de tross alt bør ha noe med barneoppdragelsen å gjøre.

Sammen med et par kolleger tok jeg på begynnelsen av 2000-tallet opp dette spørsmålet i en spørreskjemaundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 18-79 år. Deltakerne i undersøkelsen ble stilt følgende spørsmål: ”Hvor mye mener du besteforeldre ideelt sett bør ha å si i oppdragelsen av barnebarna?” – Fem svaralternativer ble oppgitt, og deltakerne ble bedt om å krysse av for det utsagnet som stemte best med deres oppfatning. Svarfordelingen på de fem svaralternativene var slik:
1. Besteforeldre bør ha like mye å si som foreldrene. 3 %
2. Besteforeldrene bør ha mindre å si enn foreldrene, men mer enn barnehagen og skolen. 38 %
3. Besteforeldrene bør ha like mye å si som barnehagen og skolen. 22 %
4. Besteforeldrene bør ha mindre å si enn barnehagen og skolen. 23 %
5. Besteforeldrene bør ikke ha noe å si i det hele tatt. 14 %

Ikke overraskende var det svært få som mente at besteforeldrene bør ha like mye å si i barneoppdragelsen som foreldrene. Mer overraskende er det kanskje at over 40 % mente besteforeldrene bør ha mer å si enn barnehagen og skolen, som begge vitterlig har som lovbestemt oppgave å bidra til oppdragelsen av barna, noe besteforeldrene ikke har. Ikke desto mindre mente i alt nesten to tredeler at besteforeldrene bør ha minst like mye å si i barneoppdragelsen som barnehagen og skolen.

Undersøkelsen baserte seg på en relativt enkel spørsmålsstilling, og den ga ikke muligheter for å gå dypere ned i det til dels kompliserte problemområdet det her dreier seg om. En skal derfor være forsiktig med å trekke resultatene for langt. Men resultatene gir en indikasjon på at ganske mange mener at besteforeldrene er de som står barnet nærmest etter foreldrene. Oppdragelsen av barna først og fremst er en sak for familien, og der hører besteforeldrene til.

Selv om den vanlige oppfatningen er at besteforeldrene ikke skal blande seg direkte inn i barneoppdragelsen, ser det ut til at ganske mange nærmest intuitivt mener at barneoppdragelsen likevel ikke er besteforeldrene aldeles uvedkommende. Dertil kommer at selv om så godt som alle mener at det først og fremst er foreldrene som har oppdragelsesansvaret, erkjenner man at besteforeldrene gjerne utøver en viss uformell innflytelse både over sine barn og barnebarn, og at slik må det gjerne være.