Vil han lytte?

Statsministeren høster lovord for sin nyttårstale. Erna Solberg karakteriserer den som en av hans beste og tar gjerne imot invitasjonen til rådslag. Siv Jensen derimot, er som vanlig negativ til det som kommer fra Stoltenberg. Vi har en regjering ”uten visjoner”, er hennes reaksjon. ”De bare sitter og administrerer”.

Stoltenbergs tanke om å invitere folk til rådslag om viktige problemer, er en god ide. Han blinket ut arbeid, kunnskapsutvikling, etablering av ny virksomhet i hele landet, nedgang i sykefravær og kamp mot frafall i skolen som de viktigste temaene for rådslaget. Viktige spørsmål alt sammen, og mange andre kunne legges til. Integreringsspørsmålet er etterlyst, og mange vil sikkert oppfatte det som oppsiktsvekkende at kampen mot fattigdom ikke ble nevnt, psykiatrien likeså.

Det avgjørende for om det skal komme noe konstruktivt ut av debatten er at regjeringen makter å konkretisere problemstillingene, og selvfølgelig – at statsministeren og regjeringen virkelig er villig til å lytte til andre enn seg selv. Erfaringen så langt gjør at mange er skeptiske akkurat til det. Regjeringens manglende troverdighet når det gjelder å lytte til andres råd representerer en bøyg som overvinnes for at folk skal gidde å stille opp. Vi får håpe at Stoltenbergs initiativ betyr at han har lært og er villig til å møte synspunkter fra andre enn sine egne med større åpenhet og ydmykhet enn han har vist til nå.

Statsministeren innledet sin tale med å vise til den bibelske fortellingen fra 1. Mosebok, 41. kapittel, om Josef som rådet faraoen i Egypt til å spare på kornet fordi det etter syv fete år ville komme syv magre. Jeg noterer med interesse at statsministeren uttrykte seg slik at dette er en fortelling ”vi husker”. Ja, det kan vel tenkes at vi gjør det de fleste av oss som har levd noen år, og som fikk en rimelig bra kristendomsundervisning på skolen. La oss håpe at også de som er barn og unge i dag lærer både denne og andre viktige bibelfortellinger slik at de kan forstå hva statsministeren snakker om.