tirsdag 15. september 2009

Fortsetter omtrent som før

Det ble fortsatt rød-grønn regjering. Vi lever sikkert godt med det, så lenge det varer. Etter forrige valg var det mange som ikke trodde de rødgrønne vil klare å holde i hop i fire år. Jeg var blant dem som tvilte, og tok feil. Jeg melder tvilen også denne gangen. Årsaken er naturligvis at SV ble så kraftig redusert at regjeringstvilen uvilkårlig vil melde seg. Allerede i dag antyder SV-veteranen Rolf Reikvam at SV kan bryte ut av regjeringen. Dersom SV ikke får gjennomslag for en mer human asylpolitikk og en strategi for tilbaketrekning av de norske styrkene fra Afghanistan, så bør partiet vurdere å trekke seg ut av regjeringen, sier Reikvam.

Det blir sikkert en kamp innad, der Kristin Halvorsen ikke vil gi seg så lett. For hun har virkelig fått smaken på godstolen i Finansdepartementet og de store limousinene. Alle hennes kommentarer om at ”den rødgrønne politikken vant valget” er egnet til å bortforklare SV’s braknederlag, men er til innvortes bruk for å begrunne fortsatt regjeringsdeltagelse. At det var SV som berget det rødgrønne flertallet er med respekt å melde noe tøys. Det var Ap som til tross for SV’s store tilbakegang sikret fortsatt Jens-regjering, sammen med et Sp som holdt stand.

Under alle omstendigheter blir SV’s innflytelse i regjeringen svekket, uansett om Jens i dag ikke vil snakke om et svakt SV. SV har i dag fem statsråder og Sp fire. En trenger ikke være mye til spåmann for å si at SV i løpet av høsten også bare vil ha fire. Om partiet setter SV’s stilling inn på at hun fortsatt skal ha Finans, skal bli spennende å se.

Valgets store overraskelse var Venstres sammenbrudd. Riktignok fikk vi et lite varsel gjennom et par lokale Hordalandsmålinger, som ga vonde signaler til Sponheim. Men ingen meningsmålingsinstitutter klarte å fange opp nederlaget. Venstre har åpenbart ikke noe grunnfjell partiet kan stole på. Det ligger vel i venstre-liberalismens natur at det er litt for mye som kan aksepteres, Sponheims forsikringer om at han står oppreist til tross. Venstre-liberalister svikter når de finner det for godt, slik Venstre også har sviktet i viktige verdispørsmål i siste stortingsperiode.

Fryktelig sårt for Sponheim, som konstaterer at bare 0,2 prosent mer til Venstre hadde gitt ikke-sosialistisk flertall. Men det er ingen grunn for noen til å hovere, slik Hagen så smålig gjorde i natt. Venstre har reist seg før, og gjør det sikkert igjen, uten Sponheim, som vil bli savnet. Jeg håper i hvert fall det. For vi trenger et sterkt sentrum. Når Sp for lengst har sviktet, står et svekket Krf tilbake som det partiet som først og fremst skal holde liv i sentrum. Her må det jobbes hardt. Og Krf tåler ikke særlig mer årelating. Fortsetter nedgangen neste valg, er sperregrensen farlig nær, og da kan toblokksystemet være etablert for godt. Det vil ikke være bra.

Til tross for at de ikke-sosialistisk partiene fikk nesten femti tusen stemmer mer enn de rødgrønne, fikk altså de siste flest mandater. Urettferdig, kan man si. Kanskje til og med en smule udemokratisk. Men slik er valgordningen. Og en hundre prosent rettferdig ordning er det vel ikke mulig å få til.

Endringen i mandatfordelingen ble ikke stor. Tretten mandater flyttet på seg – og de flyttet seg mot høyre. Hvorvidt det vil få noen betydning for politikken er vel mer tvilsomt, bortsett fra at SV får mindre innflytelse i regjeringen. Men den har vel egentlig ikke vært så stor de siste fire årene heller.

Vi fortsetter altså omtrent som før.

8 kommentarer:

Anonym sa...

AP SKULLE DREVET LANDET
ALENE.FINNES DET NOEN I
SV OG SP SOM ER EGNET TIL
OG SITTE I REGJERING ?



JILL

Anonym sa...

Hei Oddbjoern

Meget bra innlegg, er 100% enig med dine refleksjoner. Det som jeg synes er rart er at det som faktisk er landest 3 stoerste parti ikke skal faa litt mere paavirkningskraft pga smaapartiene ikke er enige. Ikke saerlig demokratisk.

MVH Odd Reknes
Mongolia.
Selv om jeg har bodd utenfor Norge de sisste 22 aarene, saa maa jeg innroemme at den politikken SV har foert er skremmende.
Uansvarlig! Er serioest bekymret for mine barn og barnebarn.
En faar bare haape at AP foelger opp sin nye "strengere" linje for innvandring.

Anonym sa...

Med sitt veto mot FrP i regjering, tvang i realiteten Sponheim mange Venstre-tilhengere til å gjøre et valg: Enten stemme FrP/Høyre, hvis man virkelig ønsket en borgerlig regjering. Eller like gjerne gi stemmen til Ap.

En stemme til Venstre ville være så godt som bortkastet, så lenge H + V + KrF ikke sto tydelig fram som det mest realistiske regjeringsalternativet. Trekløverbildet i VG var bare halvhjertet i så måte.

Prinsippfast av Sponheim, men ikke spesielt taktisk klokt.

Ikke uventet brukte Siv kun 5 sek av sin taletid, før hun med forulempet mine delte ut skyld etter nederlaget: FrP hadde gjort alt riktig. Sponheim hadde skylden for at det ikke ble borgerlig regjering.

I mens holdt Hagen og Sandberg kappestrid om hvor urettferdig media har vært mot partiet.

For et sutreparti.

Den eneste gleden FrP klarer å uttrykke, er selvforherligelse og pinlig skadefryd over andres nederlag.

FrP brukte hele valgkampinnspurten (appeller og annonser), til å henvende seg til fremmedfrykt og folks "irritasjon" over tap av personlige, materielle goder.

Budskapet er enkelt: "Norge er rikt. Derfor burde DU være litt rikere enn du er nå. Hvis ikke, bør du være irritert! Uansett har vi ingen grunn til å være generøse overfor andre. De er dessuten stort sett kriminelle!"

Tydelig tale. Ved å vise sitt sanne ansikt og verdigrunnlag gjorde FrP i det minste valget enkelt for meg og forhåpentligvis mange andre.

Tøflus sa...

Først av alt; det var KrF som først brøt ut av sentrum, ikke Senterpartiet. Jeg stemte KrF både i 1997 og 2001, men fikk sjokk da de gikk mot høyre sammen med V og H. Aldri mer BondeSVIK tenkte jeg da. Så kom ikke å beskyld Sp for å ha "sviktet" sentrum. KrF og V hadde alt valgt to-blokk alternativet. Jeg tror at ny regjering holder i 4 år. Sp har sin nisje, SV kan godt svelge kameler (faren er kanskje de svært radikale som nå er valgt inn). Interessant også at Høybråten på Dagsnytt-18 i dag ikke avviste muig Ap+KrF+Sp hvis SV går ut...

Oddbjørn sa...

Til siste Anonym: Deler mange av dine vurderinger. Men - det går an å hevde at hadde Erna Solberg gjort et klart valg - H + Krf + Venstre, kunne det stått fram som et alternativt. Rikignok ikke flertall, men dog er regj.alternativ som med et sterkt valg hadde tvunget Siv Jensen til et valg: Jens eller Erna.

Oddbjørn sa...

Til Tøflus: Etter min mening overser du det faktum at vi har et (sterkt) parti til høyre for Høyre. Det går an å dra Høyre mot sentrum. Husk også at Sp flere ganger tidligere hadde vært i koalisjon med Høyre (pluss Krf og Venstre), men aldri før med Ap. At Sp i 2005 gikk sammen med Ap og til og med SV, var noe ganske nytt. Holder fast ved at Sp her svek sentrum.

Anonym sa...

At vi fortsetter som før er jo strålende. De rødgrønne har gjort en bra jobb og det er bra at de blir sittende.
Skulle likt å vite hva Odd Reknes mener SV gjør som er så skremmende og uansvarlig at han er seriøst bekymret for barn og barnebarn. I og med at han selv er innvandrer i Mongolia har han tydeligvis ikke tenkt å bidra i forhold til sine barnebarn uansett, så jeg vet ikke hvem som er mest ansvarlig. Ganske fornøyelig at han etter 22 år som utvandrer mener at AP skal følge en strengere linje for innvandring. Snakker vi lysebrun dobbeltmoral her..?

Anonym sa...

Oddbjørn - ja, det var i og for seg mitt poenget også: Hvis H+Krf+V hadde presentert en felles intensjon og visjon tidlig i valgkampen, ville det foreligget et reelt alternativ. Også for Venstre-tilhengerne.

Hadde H hadd større selvtillit, kunne de sammen med V og KrF kjørt hardere på miljø, stått opp mot FrPs spill på fremmedfrykt og uansvarlige politikk, samt (f.eks.) økt satsning på forskning, skole, småbedrifter, familie og frivillige organisasjoner. Dette kunne gitt en reell og troverdig plattform.

Men H mener tydeligvis de ikke står langt nok fra FrP til å ta et slikt valg. Dermed endte borgerlig side opp uten strategi.

Det ble det temmelig irrelevant for tvilere å stemme på Venstre, og generelt vanskelig for andre enn overbeviste partitilhengere å identifisere seg med et borgerlig alternativ.

BE.. ;-)