14. september 2009

Ekspertene spår, velgerne rår

Det har vært en underlig valgkamp. Underlig fordi debatten i så liten grad har dreid seg om saker, men desto mer om regjeringsspørsmålet. Vårt Land (papiravisen) har intervjuet tidligere toppolitikere, og alle er enige om at det viktigste har havnet i bakgrunnen. Det gjelder saker som klimaspørsmålet, menneskeverdet, utenrikspolitikk og faren for atomkrig, velferdsstatens framtid m.m. Den saken som ifølge meningsmålinger er viktigst for velgerne, skolen, har vært lite framme.

Partilederne klager over at de har brent inne med ”hjertesakene”, ifølge Dagbladet. Navarsete synes, naturlig nok, at de har vært alt for lite om distriktspolitikken, noe Aarebrot er enig i. Akkurat like lite overraskende er det at Siv Jensen ville hatt mer om asylpolitikken, Sponheim mer klimapolitikk, Stoltenberg mer utenrikspolitikk, Dale mer pensjonspolitikk, mens Høybråten som vanlig ikke blir spurt av Dagbladet.

Så kan man diskutere hvorfor det er blitt slik. Mange vil kanskje skylde på mediene. TV har stor betydning, og vi husker alle hvordan TV-kanalene la opp til en ensidig Jens-Jensen-konfrontasjon, som folk var trøtte av nesten før den startet. Heldigvis klarte man å smadre denne regien. Det største ansvaret har imidlertid partiene selv. Knapt noen har klart å formulere sin visjon for hvilken retning de vil at samfunnsutviklingen skal ta. Hvordan ser de for seg Norge 5, 10, 20 år fram i tiden?

Stoltenbergs mantra om de ”stoooore pengene” og om skattnivået, som etter hans mening åpenbart har funnet sin endelige løsning ettersom han verken vil senke eller øke skattene, begeistrer neppe mange. Ditto Solberg. I likhet med Stoltenberg mener tydeligvis også hun at temaet skatt er det som skal få oss til å løpe til valgurnene. Siv Jensen er for billigere bensin, brennevin og folk flest, og begeistrer visstnok noen, men heldigvis ikke mange nok. Sentrumspartiene og SV prøver tross alt å tenke litt mer visjonært, om hva slags samfunn vi vil ha, om vår viktigste arena for et godt liv - familien, om vår tids største trussel, klima- og miljøkrisen. Men ingen av disse partiene er sterke nok til å nå fram med sitt budskap.

Derfor vil vi våkne opp i morgen med enten Jens, Jensen eller Erna. Og dermed kan vi ha det så godt – som vi har det. De fleste valganalytikere ser ut til å tolke tegnene slik at de spår et knapt ikke-sosialistisk flertall. Hva nå det vil bety.

Ekspertene spår, men velgerne rår.

1 kommentar:

Mona-Kristin Skogstad sa...

Bare en refleksjon vedr visjoner og idealer:

La du ikke merke til én av de første sendingene fra Nrk TV? Der stilte programlederen spørsmål om visjonen for Norge til hver enkelt partileder.
Hver partileder svarte.

Jeg ble meget glad for spørsmålet, og svarene ga meg en mye større forståelse for deres visjoner.

I tillegg hadde Aftenposten i innspurten en oversikt over hvilke idealer hver av Erna/ Jens og Siv hadde, hvilke land de mener Norge bør lære av.
Meget gode spørsmål stilt, i tillegg til at svarene fra politikerne ga meget bra oversikt for leseren, hvor en av de var meg.

Det er meget smart å være opptatt av Regjeringsspørsmålet og konstellasjon. Her har AP og Høyre gjort en meget bra jobb som 'samlende' partier, og de er også av de partiene som er med i flest konstellasjoner. Frp er med i færrest, enten fordi de har geniale løsninger for Norge eller det motsatte. Velgerne har snart talt.