lørdag 19. september 2009

Tøv om kirkevalget

Det viser seg at en del mennesker hadde vanskeligheter med å forstå informasjonen som ble sendt ut til medlemmene i forbindelse med kirkevalget. I et oppslag i Dagsavisen (gjentatt i andre aviser) heter det at ”tusenvis av kirkemedlemmer trodde de kunne avgi sin stemme ved å sende stemmeseddelen i posten i den ferdigfrankerte konvolutten de fikk tilsendt sammen med valgkortet fra Kirken”. Valgforsker Anders Todal Jenssen hevder at dette ” helt klart kan få betydning for utfallet av kirkevalget”, og ikke bare det, Jensen hevder at det som blir kalt ”valgfadesen” kan få store konsekvenser. Hør bare: ”De kreftene som ønsker at kirkevalget skal lede fram til at Kirken får utnevne sine egne biskoper, må nok innse at valget først må gjennomføres noen ganger til, før det kan hevdes at kirken har fått utviklet et indre demokrati.”

Her var det mye rart på en gang. Dagsavisens medarbeider har tydeligvis ikke gjort jobben sin og satt seg inn i saken. For et første, det ble ikke sendt ut stemmesedler i posten. For det andre, de aller fleste av de ca 28.000 som returnerte den tilsendte konvolutten brukte den til det den var ment, nemlig til å melde seg ut eller melde fra om at de ikke var medlem av kirken. Ca 4.000 av konvoluttene hadde blandet innhold, varierende fra kverulering, sabotasje og annet tullball til noen som misforsto informasjonen og trodde de stemte ved å returnere konvolutten. (Et tall som for øvrig et meget lavt tall, tatt i betraktning at informasjonen ble sendt til 3,2 millioner mennesker.)

For det andre vet vi ingen ting om hvilke konsekvenser misforståelsen har hatt når det gjelder den faktiske deltagelsen i valget. Mange av dem som trodde de hadde stemt ved å returnere konvolutten til Kirkerådet, kan meget vel ha blitt klar over misforståelsen og stemt når valgdagen kom. Informasjonen ble sendt ut mange uker i forveien, og mulighetene for å misforstå fikk oppmerksomhet i mediene, slik at man hadde god anledning til å bli oppmerksom på feiltagelsen for så å delta i valget på korrekt vis, slik også Kirkerådet påpeker. Tilbake står naturligvis muligheten for at noen fortsatt svevde i den misforståelse at de faktisk hadde stemt. Men det er god grunn til å anta at dette er så få at Kirkerådets prosjektleder har rett i at problemet er marginalt. Valgforsker Bernt Aardal sier at hvis det har kommet inn en halv million stemmer, og kanskje 2000 personer tror de har stemt, men likevel ikke har gjort det, vil ikke dette påvirke valgresultatet. Verken Dagsavisen eller NRK, som også brakte tøvet ut til sine lyttere i 18.30-nyheten i går, har funnet det opportunt å referere Aardal.

For det tredje: Anders Todal Jenssen skyter temmelig langt over mål når han hevder at det som her har skjedd vil sette en midlertidig stopper for reformprosessen, slik at det vil gå lang tid før kirken får utnevne sine egne ledere. Valgforskeren kan ikke ha fulgt mye med i de prosessene som foregår i denne saken når han kan uttale slikt tøv. Det eneste ved dette valget som eventuelt kunne ha truet utviklingen mot en mer selvstendig kirke, ville vært en valgdeltagelse omtrent på samme lave nivå som ved tidligere valg. Det vet vi allerede at det ikke har vært.

Når dette er sagt, skal det tilføyes at informasjonen som ble utsendt om valget, ikke var noen fulltreffer. Selv om det er enhver velgers plikt å sette seg inn i reglene for hvordan et valg foregår, og slik sett selv er ansvarlig for å stemme på en korrekt måte, er det ikke overraskende at mange er kritiske til det man fikk tilsendt. Et par eksempler: En oppramsing over to sider av ”kirkens satsingsområder” med opplysninger av typen ”kirken er i en kontinuerlig utviklingsprosess”, er ikke spesielt spennende. Kirkerådsdirektørens hilsen til medlemmene er illustrert med et foto av en guttunge som sitter lidende oppe i et kirketårn og holder seg for ørene! Hvilket budskap et slikt bilde er ment å skulle formidle, er ikke lett å forstå. Selv om det kan virke slik, vil jeg neppe tro at det er ment som en oppfordring om å holde seg for ørene for kirkens budskap. Når kirken for første – og antagelig for siste gang på lenge – får anledning til å henvende seg direkte til alle sine mer enn 3 millioner medlemmer, burde kommunikasjonen utvilsomt ha vært bedre.

4 kommentarer:

Synve sa...

Enig i det siste du skrev at informasjonsmateriellet som ble sendt ut ikke var noen fulltreffer. At det Ikke fulgte med stemmesedler, men kun en annen type liste hvor kandidatene var listet opp syntes jeg var forvirrende, og jeg trodde faktisk at de to listene med kandidater muligens gjaldt som stemmesedler og tok dem med til valglokalet.

Uansett hadde man jo ingen mulighet til å endre stemmesedlene i fred og ro hjemme når de ikke fulgte med i det tilsendte materialet. Og ved kirkevalget er det jo ved endring av listene man faktisk velger.

Da blir det også en stor mangel at det ikke fulgte med skikkelig informasjon om hva de forskjellige kandidatene sto for og ville arbeide for.

Så til neste gang: Send med stemmesedler og informasjon om hva kandidatene står for, så man har bedre grunnlag for å velge hvilke kandidater man vil støtte og kan endre listene i henhold til dette før man går til valglokalet.

Oddbjørn sa...

Enig i at det beste hadde vært om man hadde sendt med stemmesedler, i hvert fall til bispedømmerådsvalget. Hvorvidt man får anledning til en tilsvarende utsendelse som den vi nå har hatt, neste gang, vil tiden viser.

Ingar: sa...

Journalisten i Dagsavisen har "skjønt" akkurat det han vil skjønne. Ikke uvanlig blant norske journalister.

MEN, det var nok dessverre en del å sette fingeren på ved dette valget. Jeg tok med meg begge valgkortene til Grefsen videregående skole søndag ettermiddag, da jeg hadde fått forståelsen av at jeg kunne slå to fluer i en smekk.

I valglokalet ble jeg møtt av flere ansvarlige funksjonærer som var ganske fortvilet. Jeg var nemlig ikke den første som kom for å gjøre både min borger- og min medlemsplikt på samme tid.

De hadde litt problemer med å skjule sin irritasjon, men måtte bare beklage at de, som valgfunksjonærer, ikke hadde fått noe som helst informasjon om hvor "kirkevalget" skulle finne sted! De ante ikke hva de skulle svare alle som kom i samme ærend som jeg!

Så kan du si at det var sløvt av meg å ikke undersøke dette nærmere. Men, jeg hadde altså fått forståelsen av at dette skulle samkjøres i år.

Det ble med stortingsvalget på meg denne gangen....

Bjørn Are sa...

Det virker som om journalisters evne til å misforstå er fullt på høyde med kirkens manglende evne til å kommunisere (noe jeg har undret meg over i 30 år, uten å møte mye forståelse når jeg har nevnt det for kirkelig ansatte, så jeg har vel sluttet å nevne det de seneste årene).

Jeg hadde ikke fått med meg bildet som du gjenga, men det er en klassiker.

Skal bruke det i foredrag framover - takk!