Pene ord – lite innhold

Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale var en samling pene ord, fremført korrekt og vennlig, men uten konkret innhold. Det er fint å snakke om å håpe, men håpet må knyttes til noe, til et innhold. For en politisk leder gjelder det å si hva han vil og hvordan han skal gjennomføre det han vil.

Det ”ser mørkt ut”, og da må vi våge å håpe, sier han. Ja vel. Men når det er så vanskelige tider som han angivelig mener, venter vi av landets fremste politiske leder at han har noe å si om hvordan vanskelighetene og utfordringene skal møtes og takles. Her var statsministeren taus. Jeg er enig med tidligere Ap-leder Reiulf Steen, som sier at Stoltenberg burde fulgt opp med hva man bør håpe på og nevnt konkrete saker der regjeringen vil gjøre en innsats for å innfri folks forhåpninger.

Det kan virke som Jens Stoltenberg har valgt en taktikk for valgåret der det gjelder å sitte rolig, ikke utfordre noen, for så å gjøre alvor av sine egne ord om å tørre å håpe – håpe på at folk skal velge det de tror er det tryggeste: status quo. Men ”når det ser mørkt ut”, må en våge mer enn å håpe, da må en fortelle hva en vil, og handle. – Jens Stoltenberg viser igjen at han ikke er noen sterk leder.