Språkprofessor Finn-Erik Vinje latterliggjør navnene Märtha Louise og Ari Behn har valgt for sine barn og karakteriserer dem som ”bisarre”, ”utidige” og ”aparte”. Han ber om ”lov til å falle besvimet om av latter” over navnevalgene. Professoren unnser seg heller ikke for å antyde at barna oppe i Lommedalen kommer til å bli mobbet for sine navn under oppveksten og at navnene vil ”bli dem en livslang plage”. I så fall har språkprofessoren bidratt ettertrykkelig.Dette er både en sårende og utidig kritikk fra den pensjonerte språkprofessoren. Man kan mene hva man vil både om familien Behns navnevalg og om andre navn. Vi kan alle reagere på navnevalg – også i vår nære krets. Men navn er en sterkt personlig og følelsesmessig sak og en viktig side ved vår identitet. Det er nå en gang slik at det er foreldrenes ansvar og privilegium å velge navn for sine barn, og valget bør respekteres. Ja, ikke bare det, når navnevalget først er gjort, bør det støttes, ikke kritiseres. Barna selv har ikke noe valg. Heldigvis er barn gjerne ikke så fordomsfulle som en språkprofessor kan være, så Skaugumbarna kan sikkert se barnemiljøet i Lommedalen trygt i møte. Men voksne bør bidra til at barn kan få vokse opp med respekt for det navnet de har fått, og slippe å risikere å bli konfrontert med gamle uttalelser fra språkprofessorer og andre om at de har fått ”bisarre” navn.
4 kommentarer:
Den type navnekritikk passer jo heller ikke så bra i et flerkulturelt samfunn, for mange av innvandrerne gir jo barna sine navn som er mye rarere for norske ører. Det var jo også de som mente Barack Obama hadde fått rart navn til å bli president i USA, men det viste seg som vi vet ikke å holde stikk ;)
En annen ting er at også jeg hadde syntes det var hyggelig om folk valgte litt mer norske navn, særlig er det dumt at så mange bevisst unngår navn med æ,ø og å i. Vi bør ta vare på våre egne tradisjoner også , inkludert alle våre bokstaver.
Du har et godt poeng. - For øvrig helt enig i at vi bør bevare våre norske navnetradisjoner. Men at ikke alle ønsker å velge navn etter denne tradisjonen, må en naturligvis bare respektere.
Synes det bare er dumt å følge norske neavtradisjoner bare fordi de er norske. Det er utrolig mange stygge norske navn. Asbjørn, Sverre og Borghild bare for å nevne noen få. Barna til Märtha og Ari har nydelige navn som klinger godt, og da må det da bli det ssamme om de er sjeldne?
Hva man synes er "pene" eller "stygge" navn, er vel i aller høyeste grad en følelsesmessig sak. For eksempel: jeg er rimelig sikker på at om du en gang fikk et barnebarn som foreldrene valgte å kalle Asbjørn eller Borghild, så ville du nok ganske snart synes at det var pene navn!
Legg inn en kommentar