Pedagogen Lars Løvlie, som nettopp er pensjonert fra sitt professorat ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, gir i et intervju i pedagogikkstudentenes tidsskrift ”Pedagogisk Profil”, mange tankevekkende synspunkter både på norsk skolepolitikk og faget pedagogikk. Hele intervjuet er gjengitt på bloggen til forskergruppen ”Humaniorastudier i pedagogikk”.
Idet jeg anbefaler alle å lese hele intervjuet, siterer jeg hva Løvlie mener er den problemstilling innen pedagogikken som nå fortjener mer fokus:
”I dag er den utdanningsvitenskapelige tankegangen i hele feltet fra klasseroms- og evalueringsforskning til PISA og nasjonale prøver, blitt hegemonisk. Det skjer i en innfatning av nyliberal konkurransetenkning, New Public Management med sine tidsstudier og effektivitetsmål, og politikernes umettelige behov for å legitimere sin styringsiver gjennom forskning. Det første vi trenger er en defokusering fra denne tankegangen. Deretter bør vi på alvor gjeninnføre vokabularet for læring som ikke er nytteorientert, for oppdragelse og danning, omsorg og solidaritet. Jeg sier "på alvor", for disse ordene er nå delvis i omløp mer som pynt og staffasje. Jeg har et berettiget håp om at krakket i Wall Street trekker med seg både den nyliberale ideologi, NPM og hele komplekset av økonomisk nyttetenkning i havet, slik at det sosiale livet igjen kan blomstre i skolen.”
1 kommentar:
Et godt innlegg.
Legg inn en kommentar