I 2009 er det 150 år siden dikteren og nazisten Knut Hamsun ble født. Kirke- og kulturdepartementet har bestemt at dette skal markeres som et offisielt jubileum. Kronprinsesse Mette-Marit stiller som kongelig beskytter av jubileet.
Mange gir uttrykk for at må være mulig å skille Hamsuns diktning fra nazisten Hamsun. Jo, det bør gå an. Samtidig konstaterer jeg at det er Hamsuns fødselsår som danner grunnlaget for jubileet, og jubileet skal i stor grad markeres på steder der Hamsun levde. Dermed knytter man an til personen Knut Hamsun. Selv om det sies at det er vanskelig å skjelne mellom en dikters liv og diktning, burde det ha vært mulig å legge opp til en Hamsunmarkering der det først og fremst var diktningen som stod i fokus og ikke personen. Man kunne for eksempel tatt utgangspunkt i året for utgivelsen av gjennombruddsromanen Sult eller i utgivelsesåret for hans kanskje mest kjente verk, Markens grøde, som var sterkt medvirkende til at han fikk Nobelprisen i litteratur.
Kronprinsessens beskytterskap er utvilsomt kontroversielt, sier Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen. I slottets egne regler for kongelig beskytterskap heter det at ordningen fungerer som ”en anerkjennelse av organisasjoner og arrangementer innenfor viktige områder i samfunnslivet.” Så langt er det greit nok. Men så heter det: ”For at beskytterskap skal kunne innvilges bør organisasjonen være godt etablert, ha ordnet økonomi og ikke være kontroversiell.” Vel - ”organisasjonen” som har ansvaret for jubileumsmarkeringen er Nasjonalbiblioteket, som neppe kan sies å være kontroversiell. Men personen det dreier seg om, er i høyeste grad kontroversiell. Derfor er jeg ikke uten forståelse for at mange av dem som opplevde nazistenes herjinger og Hamsuns svik, stiller seg kritiske til kongefamiliens engasjement i Hamsun-jubileet. Jeg noterer at Gunnar Sønsteby ikke ønsker å kommentere saken. Det er også en kommentar.
Mange gir uttrykk for at må være mulig å skille Hamsuns diktning fra nazisten Hamsun. Jo, det bør gå an. Samtidig konstaterer jeg at det er Hamsuns fødselsår som danner grunnlaget for jubileet, og jubileet skal i stor grad markeres på steder der Hamsun levde. Dermed knytter man an til personen Knut Hamsun. Selv om det sies at det er vanskelig å skjelne mellom en dikters liv og diktning, burde det ha vært mulig å legge opp til en Hamsunmarkering der det først og fremst var diktningen som stod i fokus og ikke personen. Man kunne for eksempel tatt utgangspunkt i året for utgivelsen av gjennombruddsromanen Sult eller i utgivelsesåret for hans kanskje mest kjente verk, Markens grøde, som var sterkt medvirkende til at han fikk Nobelprisen i litteratur.
Kronprinsessens beskytterskap er utvilsomt kontroversielt, sier Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen. I slottets egne regler for kongelig beskytterskap heter det at ordningen fungerer som ”en anerkjennelse av organisasjoner og arrangementer innenfor viktige områder i samfunnslivet.” Så langt er det greit nok. Men så heter det: ”For at beskytterskap skal kunne innvilges bør organisasjonen være godt etablert, ha ordnet økonomi og ikke være kontroversiell.” Vel - ”organisasjonen” som har ansvaret for jubileumsmarkeringen er Nasjonalbiblioteket, som neppe kan sies å være kontroversiell. Men personen det dreier seg om, er i høyeste grad kontroversiell. Derfor er jeg ikke uten forståelse for at mange av dem som opplevde nazistenes herjinger og Hamsuns svik, stiller seg kritiske til kongefamiliens engasjement i Hamsun-jubileet. Jeg noterer at Gunnar Sønsteby ikke ønsker å kommentere saken. Det er også en kommentar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar