Sytti år siden ”I dag står flaggstangen naken”

I dag er det 70 år siden det mest kjente norske diktet fra 2. verdenskrig første gang ble lest på nasjonaldagen. Det skjedde 17. mai 1940. Nordahl Grieg skrev diktet på oppfordring i dagene før, og leste det selv på norsk radio fra Tromsø. Nord-Norge var ennå ikke okkupert av tyskerne, og Nordahl Grieg befant seg i Tromsø som vaktmannskap da gullbeholdningen til Norges Bank ble fraktet fra Oslo til Tromsø og videre over Nordsjøen til Storbritannia.

Diktet avsluttes med linjen ”Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen”. Selv kom Nordahl Grieg ikke hjem igjen. Han hadde et sterkt ønske om å få bli med som krigsreporter på et britisk bombefly over Tyskland. I begynnelsen av desember 1943 fikk han sjansen. Over Potsdam ble flyet truffet av en granat, kom i brann og styrtet ned. Nordahl Grieg og hele mannskapet omkom. Likene ble identifisert og gravlagt, men kirkegården ble senere revet opp av bomber og graven dermed slettet.

17. mai 1940
I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.
Det stiger en sang over landet, seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk.

Det fødtes i oss en visshet: Frihet og liv er ett,
så enkelt, så uunnværlig som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt... Vi vil ikke dø en slik død!

Verre en brennende byer er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør på bjerker og jord og sne.
Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer, og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet, en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste. Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte; at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned,
Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.