8. mai 2010

Uklokt Høyrevedtak

Høyres landsmøte vedtok å fjerne den såkalte fedrekvoten. Så sent som i juli i fjor stemte Høyre for å utvide fedrepermisjonen til ti uker. Vedtaket innkasseres av forslagsstillerne som en seier for valgfriheten. Tilsynelatende kan det se slik ut, men jeg er slett ikke så sikker på det. Friheten til å velge forutsetter at man har reelle valgalternativer. Teoretisk vil begge foreldrene ha det etter Høyres modell. Men i praksis spørs det vel om ikke mange menn er i en situasjon hvor valgfriheten nærmest er illusorisk, fordi mange arbeidsplasser som domineres av menn preges av skeptiske og negative holdninger til at menn tar ut fedrepermisjon. Jeg er enig med Krf’s familiepolitiske talsmann som framholder at det er naivt å tro at like mange menn vil ta ut denne permisjonen hvis man skroter ordningen med pappapermisjon.

Både Høyres leder og nestleder stemte imot forslaget på landsmøtet, åpenbart ut fra nettopp denne tankegangen. Forutsatt at man mener det er et gode at også fedre tar del i spedbarnsomsorgen, tyder mye på at det er klok politikk fortsatt å holde på ordningen med øremerket fedrepermisjon. Høyres landsmøte burde ha fulgt sine ledere, og ikke en markeringshungrig Høyrekvinneleder.

6 kommentarer:

Anonym sa...

KrF står mellom venstresiden og mammon. I dag mener jeg KrF står for nærme mammon og synes det ville være naturlig for KrF å lene seg mer mot venstresiden.

Det er noen kameler en må svelge, at homofile skal få gifte seg, men det kan løses ved at kirken står for sin seremoni og staten for det formelle. (Gi til Cæsar det som Cæsars er og til Gud det som Guds er)

Men åpenhet, respekt, fellesskap, er alle ting som jeg forbinder både med venstresiden og KrF.

Jeg tror helt klart KrF ville tjene på å forsøke å samarbeide med venstresiden fremover fremfor det jeg opplever er blitt mer og mer egoisme på Høyresiden.

Du har noen gode argumenter når det gjelder det som skjer ifht fedrekvoten. Høyre ser på det som et veikryss der mannen står og kan fritt gå den vei han selv vil. Men i virkeligheten dytter kultur, jobb, sjef, økonomi, (og kone, som mener det er hennes kvote), mm. Da er det ikke så lett for en far å gå den vei han ønsker. Det er vanskelig å forstå for den som selv ikke har stått i det veikrysset og måttet velge.

Og det er både far og barn som taper på at far velger å være mindre hjemme.

Dagens låtanbefaling er helt klart Finn Kalvig - Ride Ranke (Jeg vil bli som deg far...)

Mamma4 sa...

Far må nesten ønske å være hjemme om det skal være positivt for både han og barnet.Å tvinge en far til å være hjemme når han kanskje hverken ønsker det eller duger til det er meningsløst.
Mne der far vil er det flott at han gjør det.Klart det må være valgfritt.
Et barn har da ikke godt av å være sammen med en foreldre som ikke ønsker å være hjemme med det.Det senser de nemlig.Resultatet av tvang kan være at far har "ferie"imens noen andre passer ungen.

Anonym sa...

Mamma4: Hva hvis far ønsker, men pga økonomi så vil mor at han jobber heller enn henne, jobben presser på og sjefen trykker på og sier at de trenger han for å klare fristen på jobben. For han ønsker vel en jobb å komme tilbake til?
Markedet tar ikke hensyn til enkeltindividet. Det vil at enkeltindividet skal ta hensyn til pengene. Det er derfor jeg sier at KrF står mellom venstresiden og mammon.

Og så, et litt vagt personangrep: hvorfor skriver du at det er ille for barna hvis far er hjemme med dem men ikke ønsker det, men samtidig ikke tenker den samme tanke den andre veien, hva hvis mor er hjemme men ikke ønsker å være det? Det gjør du ikke fordi da kommer de selvfølgelige tankene med en gang om at hun er en dårlig mor, Hvordan kan hun ikke elske sitt/sine barn, etc. I mens faren ser man på som en god far hvis han jobber og tjener inn penger og overlater barnet/-na til mor.

Slike holdninger i samfunnet er hva pappapermisjon er til for. For å bryte ned de. Den overveldende majoritet av fedre som er hjemme med barna sine vil sette pris på det og knytte nære bånd til de.
For en far å ikke knytte slike nære bånd når han får muligheten er like avvikende som for en mor å ikke gjøre det.

Kvinner og menn er mer like enn vi liker å tro. Akkurat som kvinner så har faktisk menn også følelser...
Og opplever glede av å være sammen med sitt/-ne barn.

Anonym sa...

veldig bra innlegg dette.
Jeg jobber i en bedrift med KUN mannfolk. Ledelsen vil absolutt IKKE ha kvinner eller fagorganiserte i arbeid.
Fedrekvoten var eneste mulighet til å se barnet mens det er våkent.
Ja dere leste riktig.
Jeg reiser på jobb før barnet står opp, og jeg er hjemme fra jobb etter at de er lagt seg. Det kan gå uker uten at jeg ser de våkne - for vi kjører ofte/alltid overtid en times tid eller to. Legg til kjøring for å komme hjem, så er de lagt.
Jeg har derfor kun helgen til å se barne. Kunne derfor vært skift, og kun vært helgepappa....
Hvis noen hos oss tar perm når det blir frivillig - så er det det samme som om vi hadde organisert oss. Stillingen ville blitt forandret litt, og så blitt faset ut. Så står man der med perm, men uten jobb.
Dette er en virkelighet mange i privat sektor har i en eller annen form.
Sjefene legger det klart frem ved å mobbe de som har perm. Så John er hjemme å leker kjerring ennå. Ja ja... vi får kanskje se oss om etter en ny mann da. Og mange varianter av dette...

Anonym sa...

Mamma4 skriver - "Far må nesten ønske å være hjemme om det skal være positivt for han og for barn. Å tvinge en far til å være hjemme når han kanskje hverken ønsker det eller duger til det er meningsløst."

Vanskelig å være 100% uenig i de ordene. Men du overser et viktig moment: Mange menn oppdager ikke hvor flott det er å være hjemme med barn før de får sjansen. Og sjansen byr seg ikke - for mange - før det blir et naturlig valg. Jeg tror alle kjenner en far som snakker varmt om ukene han var hjemme med barnet sitt. Slik hadde det ikke vært uten kvoteordningen.

Jeg reagerer på uttalelsen om at enkelte fedre ikke "duger" til å være far for egne barn. Er ikke slike holdninger med på å bremse utviklingen mot at flere fedre tar ansvar?

Er ikke uttalelsen i samme gate som å hevde at "kvinner ikke duger" til styre- og lederjobber?

Den store majoriteten av foreldre (fedre og mødre) duger nok til å ta vare på barna sine.. Hvis det er et utbredt problem at menn ikke er vant til å omgås spebarn, så bør det være en samfunnsoppgave å endre dette, blandt annet ved å beholde fedrekvoteordningen.

Eller hva med å la både mor og far være hjemme i 10 uker, og deretter fritt fordele resten av permisjonen?

Farogbarn.no sa...

Hei,

Undertegnede er redaktør for pappamagasinet FAR OG BARN, og engasjert i debatten vedr. fedrekvote og pappapermisjon.

Høyres har vedtatt at de vil fjerne fedrekvoten. Dette fordi den angivelig er en alvorlig trussel mot familienes valgfrihet. Jeg er ikke ikke enig!

Fedrekvoten – en populær rettighet!

Men fedrekvoten er ingen tvang. Det er en populær rettighet som de fleste fedre setter stor pris på.

Innføringen av en stadig større fedrekvote har medført en betydelig økning i fedres uttak av foreldrepenger.

Over 90 % av fedrene som har krav på fedrekvote, benytter seg av denne! Og de gjør det helt frivillig!

Hvorfor gjøre unntaket til hovedregel?

Høyre bekymrer seg for de ytterst få tilfellene der far er forhindret i å ta ut fedrekvoten. Og her har de et lite poeng. Tar ikke far sin del, mister familien disse ukene.

Men hvorfor gjøre unntaket til hovedregelen? Kan ikke dette løses uten å frata det store flertallet av barn og fedre deres rettigheter?

Erfaringene fra Danmark

I Danmark fjernet de fedrekvoten i 2001. Resultatet har blitt at kun 25 % av mennene tar ut permisjon, og bare benytter 7,5 % av det de kan ta ut.

Dette til tross for en undersøkelse fra 2009 der 49 % av den danske befolkning mener foreldre bør ta ut like mye permisjon.

Erfaringen fra Danmark viser altså at å ta fra menn ”den ferdigforhandlede retten til fedrekvoten”, ikke fører til valgfrihet – men til det stikk motsatte. Nemlig at fedre tar ut langt mindre pappapermisjon, enn det de ønsker.

Konklusjon:
Fedrekvoten er en viktig rettighet for far og barn

---
Fred Johan Ødegård, redaktør
Pappamagasinet FAR OG BARNm