5. mai 2010

Politisk tåketale

Krf’s satsing på unge kandidater ga ingen uttelling ved stortingsvalget. Ikke bare gjorde partiet et historisk dårlig valg. Nå viser de første resultatene fra den store valgundersøkelsen som er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå, at bare én av 100 førstegangsvelgere stemte KrF ved høstens valg. Ved stortingsvalgene i 2001 og 2005 stemte syv og åtte prosent av førstegangsvelgerne på KrF.

Valgforsker Bernt Aardal karakteriserer oppslutningen blant førstegangsvelgerne som intet mindre enn katastrofal. Det er Krf’s nestleder Inger Lise Hansen ikke enig i. Hun sier til Vårt Land at tallene ikke er veldig sjokkerende. Hun er heller ikke overrasket, sier hun. Nei vel. Men hvis et så dårlig resultat blant førstegangsvelgerne var ventet, til tross for usedvanlig mange unge kandidater, da bør hun kanskje stille opp med en bedre forklaring enn at valgkampen ikke hadde prioritet på ungdomssaker. For det første, hvilke ”ungdomssaker” mener hun partiet skulle ha satset på? Og for det andre, Inger Lise Hansen var selv førstekandidat på en stortingsliste med mandatsjanser og hun er partiets nestleder, hvorfor satset hun så ikke på det hun kaller ”ungdomssaker” i valgkampen?

Hvis Krf skal komme på fote igjen, er en realistisk vurdering av situasjonen og en erkjennelse av de faktiske forhold en nødvendig forutsetning. ”Vi unge var for opptatt av å være voksne politikere”, sier Hansen. Hva slags tåketale er det? Er ikke Krf’s unge stortingskandidater voksne politikere? Når blir en politiker ”voksen”? Muligens mener hun å si at Krf’s kandidater var for ”gamle i hodet”, at de tenker for gammeldags, eller at de ikke er oppdatert på tidens politiske problemstillinger. I så fall har partiet virkelig et problem.

Krf’s unge kandidater viste under valgkampen at de var i stand til å tenke nytt når det gjelder å bruke de nye sosiale mediene. For eksempel utmerket flere unge Krf’ere seg med gode blogger, selv om jeg også registrerte unge kandidater som leverte uklarheter og mye intetsigende pjatt på sine blogger. Og her er vi etter min mening kanskje ved sakens kjerne. Verken alder eller metoder i seg selv overbeviser velgere. Til syvende og sist er det et tydelig politisk budskap som avgjør oppslutningen. Etter min mening var det dette som manglet hos Krf. Derfor bør ingen bruke høstens dårlige valgresultat som et argument mot å ha unge kandidater. Også eldre kandidater kan være utydelige.

Et tydelig politisk budskap forankret i Krf’s grunnleggende verdier vil ikke gjøre Krf til et stort parti. Men det vil være et nødvendig alternativ for en del velgere, og utvilsomt flere enn de som i høst ga partiet sin stemme. Derfor bør Krf etter min mening ikke være redd for å støte bort noen velgere. Det har liten hensikt å søke applaus hos det store flertallet som uansett aldri kan tenke seg å stemme Krf. Verre er det hvis en ikke klarer å appellere til det mindretallet som gjerne kunne tenke seg å gi partiet sin stemme, men avstår fordi budskapet blir for utydelig.

Ingen kommentarer: