I det politiske liv er man opptatt av å få de unge aldersgruppene representert i kommunestyrer, på fylkestinget og på Stortinget. Det er bra. Men er man tilstrekkelig opptatt av at også den eldre generasjon skal være representert? Vårt Land påviser i et oppslag lørdag at bare 3,5% av stortingsrepresentantene er over 65 år, mens denne aldersgruppen utgjør nærmere en femdel av befolkningen. Dagens storting har kun én representant som er fylt 70 år (Inge Lønning).
Jeg hører ikke til dem som syter over at de eldre ikke blir hørt i vårt samfunn. Jeg påstår heller ikke at høy alder i seg selv borger for klokskap, like lite som ung alder i seg selv er noen spesiell kvalifikasjon. Ikke desto mindre er mange politiske saker aldersrelatert, og da er det ikke bra for demokratiet at enkelte aldersgrupper er alt for dårlig representert.
Vi ser det samme i yrkeslivet og i organisasjonslivet. Straks man har fått noen år på baken, anses man lett for å være passé. Vi lever i et samfunn og en kultur som er lite opptatt av verdien av den kompetanse og erfaring som eldre mennesker har. Dette har med holdninger å gjøre. Paradoksalt nok avsløres holdningene i Vårt Lands overskrift på sitt oppslag om saken: ”Gubbemangel på Stortinget”. Gubbe-betegnelsen oppfattes ikke akkurat som noe honnørord. Snarere tvert imot. ”Jypling” er vel en tilsvarende odiøs betegnelse for et ungt menneske. Kunne man tenke seg at et oppslag om de unges underrepresentasjon på Stortinget fikk overskriften ”Jyplingmangel på Stortinget”? – Neppe. Det sier det meste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar