Nei til OL i Tromsø

Ikke overraskende vedtok styret i Norges Idrettsforbund i formiddag å si nei til et vinter-OL i Tromsø i 2018. Flertallet var klart nok, ni av 12 stemte for administrasjonens forslag om å si nei. De tre siste stemte for et forslag som knapt kunne være noe annet enn skuebrød for skuffede tilhengere av et prosjekt som kom galt ut allerede fra første stund.

I mars i fjor vedtok idrettstyret med presidentens dobbeltstemme å gå inn for vinter-OL i Tromsø. Her gjorde idrettsstyret en tabbe. Klarer man ikke å mobilisere mer entusiasme for et så stort prosjekt som et OL vitterlig er, burde man allerede da sagt nei. Senere har tvilsomme utspill både fra politikere og representanter for Tromsø 2018 bidratt til å kompromittere prosjektet. Vi husker alle daværende statsråd Hagas famøse utspill til fordel Tromsø og serien med feilvurderinger fra Tromsø 2018’s side. Når så kvalitetssikringen som forelå sist tirsdag avslører at det økonomiske anslag fra Tromsø 2018’ side har vært fullstendig urealistisk, måtte det blir kroken på døra.

Det er forståelig at entusiastene i Tromsø er skuffet over utviklingen og over vedtaket i idrettstyret. Likevel må det være lov å vente at man viser et minimum av saklighet i reaksjonene. Når man så utvetydig gjør saken til en nord-sør-konflikt, går man inn et reaksjonsmønster som vi dessverre så alt for ofte opplever. Nettopp denne måten å tenke på har også tidligere alt for mye preget argumentasjonen fra Tromsø 2018’s side. ”Nord-Norge fortjener et OL”. – ”Nå er det Nord-Norges tur”, har vi stadig fått høre. Med slik argumentasjon distanserer man seg fra resten av landet. Dermed kan man heller ikke vente oppslutning fra alle. Et OL er for stort til å gjøre det til tema for krangling mellom landsdeler.

I en artikkel lørdag går Nordlys-redaktøren fullstendig av skaftet i sin utskjelling av alle som er uenig med ham og hans meningsfeller i OL-saken. Her er ikke saklighetsnivået spesielt høyt, for å si det forsiktig. ”Det stinker av prosessen som har ført oss dit vi er i dag,” får han seg til å skrive. Idrettspresident Tove Paule ”har vært illojal mot sitt eget styrevedtak”, hevder han – uten nærmere dokumentasjon. ”Det ramler mer og mer ut av de møkkete skapene. Rapporten fra granskerne er som bestilt for å si nei til Tromsø”, vet redaktøren å fortelle.

Heller ikke biskop Per Oskar Kjølaas’ agering i saken kan sies å være preget av høyt saklighetsnivå. Også han spiller på den påståtte nord-sør-konflikten på en måte som bare underbygger fordommer. I et brev til statsråd Giske i går skriver han om ”latterliggjøring og fornedring av Nord-Norge”. ”Det brukes et språk på Østlandet som framstiller oss som idioter i Nord-Norge,” sier han til Nordlys. Med en slik argumentasjon gjør han det i praksis nærmest illegitimt for oss som har ytret oss mot dette OL-arrangementet, å åpne munnen.