Drammen - byen som reiste seg igjen

Så har Drammen fått enda en pris. I går var byens ledere i går i Dublin i Irland og tok imot en pris for beste byutvikling i Europa i 2008. Det dreier seg om en meget prestisjetung pris, der nåløyet for i det hele tatt å bli nominert, er meget trangt. Norge har aldri tidligere klart å nominere norske byer i denne konkurransen. Drammen var den første norske byen som i det hele tatt klarte å bli nominert. Så vinner byen. Blant tidligere vinnere finner vi byer som Bilbao, Berlin og Krakow.

Prisen føyer seg inn i en serie av nasjonale og internasjonale priser som Drammen har sanket inn i de siste 4-5 årene. For eksempel fikk byen i 2003 ”Bymiljøprisen” for sitt målrettede arbeide for å bedre bymiljøet. Byens storstue, Bragernes torg, fikk i 2005 prisen som ”Norges beste uterom”. Bragernes elvepark fikk i 2007 ”Hagekulturprisen”. I 2004 vanket ”Vakre vegers pris”. Både det nye høgskolebygget og den nye gangbua, Ypsilon, like ved er også blitt priset nylig.

Jeg flyttet til Drammen i 1989. Byen hadde den gang ikke noe spesielt godt omdømme, for å si det mildt. Men jeg opplevde byen mye bedre enn sitt rykte. Ikke minst imponerte byens turterreng meg. Stiene i Bragernesåsen finnes det knapt maken til. Et kompakt sentrum med korte avstander, opplevde jeg også som en fordel.

Men jeg møtte en by med dårlig selvbilde. Knapt noen våget å ta til motmæle mot fordomsfulle ytringer om at Drammen var byen man bare ”kjørte forbi”. En av byens innbyggere sjokkerte meg skikkelig da jeg spurte hvorfor man ikke satset mer på en boligbygging som kunne friste unge familier til å flytte til byen. ”Jamen da får vi jo ikke lenger byen for oss selv”, var svaret. Med slike holdninger var det ikke vanskelig å forstå at byen hadde stagnert.

Så skjedde det noe på 1990-tallet. Vi opplevde en mentalitetsforandring. Noen mener den inntrådte da byens gamle og hederskronte teater ble tent på og brant ned i 1993. Allerede dagen etter bestemte man seg for at teateret skulle bygges opp igjen – nøyaktig slik det var. Men egentlig begynte det vel litt før – da kloke ledere både innenfor politikken, næringslivet, kulturlivet mfl la langsiktige planer for en byfornyelse gjennom solide demokratiske prosesser.

Det som siden har skjedd, er nærmest et eventyr. Drammen har gjennomgått en forvandling som altså vekker oppmerksomhet langt utenfor landets grenser. Den sterkt forurensede Drammenselva er blitt ren. I dag kan man bade i elva rett utenfor jernbanestasjonen, og det fiskes laks like ovenfor byens sentrum. Mye av trafikken er ledet bort fra bykjernen gjennom tunneler på begge sider av elva. Det store byrommet som Bragernes torg representerer, er rustet opp. På begge sider av elva er det anlagt nydelige promenader, der det stadig dukker opp nye og spennende kunstverk. Med gangbrua Ypsilon – som er et skue for øyet, bindes promenadene sammen. Ikke minst i helgene opplever man bokstavelig talt folkevandringer rundt elva, spesielt av mennesker som har flyttet inn i leiligheter som i løpet av de siste årene er bygd ”by the riverside”. Rett ved Ypsilon – i området der Drammens berømmelige papirindustri i sin tid lå, ligger det nye høgskolesenteret, karakteristisk nok med navnet ”Papirbredden”. Her finnes bl a et toppmoderne folkebibliotek. Rett ved siden av er Unions gamle industribygninger gjort om til lokaler for kulturaktiviteter. I år har byen fått sitt nye bad – som må være landets flotteste, plassert rett ved siden av Strømsgodsets hjemmefort, Marienlyst. Hvis alt går som planlaget, flytter byens tippeligalag forhåpentligvis i nær framtid til nytt storstadion ikke langt unna.

Og byutviklingen skal fortsette. Målinger viser at byens omdømme stadig blir bedre. Ikke rart at byen vokser.