Kirkemøtet 25 år

I dag begynner årets Kirkemøte i Øyer. Møtet – som gjerne blir kalt ”kirkens storting” – er det 25. i rekken. Møtet åpner med gudstjeneste i Nordre Ål kirke på Lillehammer i ettermiddag, og fortsetter med jubileumsmarkering og festmiddag i Øyer senere i ettermiddag og i kveld. I anledning av jubileet har også Kongen tilsagt sitt nærvær.

Jeg har deltatt på mange Kirkemøter, og har alltid likt meg der, selv om det er svært så slitsomme dager for dem som er deltagere. Jeg ser fram til å være til stede som gjest. Det er unektelig mindre slitsomt!

Enkelte ynder å snakke nedsettende om Kirkemøtet. Det burde man ikke gjøre. Kirkemøtet er beinhardt arbeid med viktige saker for kirken. Jeg tror de fleste som kommer til Kirkemøtet for første gang, blir slått av hvor godt møtet er organisert og hvor profesjonelt det arbeides med sakene. Og minst like viktig, til tross for at det til tider kan gå en kule varmt i debattene, er det alltid et godt åndelig fellesskap på Kirkemøtet. Ja, for mange er kanskje gudstjenestene det man husker best.

Selvsagt blir det en del papir. Alt for mye, synes noen. Kanskje det. Personlig foretrekker jeg at saker er godt forberedt før det skal fattes vedtak. Så får man lese det man rekker. Men vil man ha innflytelse, står man seg nok på å være godt forberedt. Det synes jeg faktisk er greit nok. Jeg har aldri forstått at lettvint og overflatisk saksbehandling og uforberedte beslutningstagere skulle være spesielt prisverdig.

Noen synes at biskopene er for dominerende på Kirkemøtet. Biskopene sitter gjerne i mange perioder og kjenner møtet og ”spillet” bedre enn mange av de leke medlemmene, som ikke er med på så mange møter. At biskopene er sterkt engasjerte i debattene, er for øvrig ikke unaturlig. Men min erfaring er at mange lekfolk hevder seg meget godt og har satt både biskop og statsråd på plass i debattene. Det gjelder ikke minst dyktige kvinner, som det er mange av på Kirkemøtet. Men Anne Louise Tveter, som har møtt på mange kirkemøter, har nok rett når hun sier til kirken.no at det tar tid å lære å lese spillet på møtet. Min oppfordring til alle, enten de er leke medlemmer eller representerer ansatte i kirken, er at en bare må kaste seg ut i det. Alle blir lyttet til med interesse, og jeg har mange ganger opplevd at tydelige nervøse og usikre førstegangstalere har hatt gode og konstruktive innlegg som er blitt tatt vel imot.

Godt Kirkemøte!