Barnets rett

Universitetsforlagets informasjonsmagasin, Klartekst, kan i siste nummer fortelle at det i løpet av kort tid er utgitt tre bøker i Norge om barns rettigheter. Det er gledelig. Barnets rettigheter var lenge nærmest et ikke-tema. I løpet av de siste ti-årene har situasjonen endret seg. En viktig begivenhet var da FNs konvensjon om barnets rettigheter ble vedtatt på FNs generalforsamling i 1989. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion, kultur. Norge ratifiserte konvensjonen 8. januar 1991. I 2003 ble Barnekonvensjonen en del av norsk lov.

Forfatteren av en av de nye bøkene om barnets rettigheter sier til Klartekst at respekten for barn som menneske og borger har økt. ”Barnet har fått større verdi,” sier hun. Fra én side sett har hun rett. På den annen side opplever vi i dagens samfunn en besynderlig dobbelhet i synet på barn. Samtidig som barns juridiske rettigheter er styrket, ser vi også klare uttrykk for at barnets verdi bestemmes av i hvilken grad de tilfredsstiller voksnes behov.

Holdningen til barn preges i dag mye av forbrukersamfunnets verdier. Satt på spissen: Barn blir lett oppfattet som ”kosedyr” for de voksne. Som alt annet blir barn noe man skaffer seg hvis man har lyst og råd – på linje med andre goder man kan ønske seg i forbrukersamfunnet. Derfor skal barn kunne bestilles – nærmest med varegaranti. Den moderne genteknologien gir muligheter til å levere det barnet man ønsker, og skulle barnet vise seg ikke å tilfredsstille behovet – enten det gjelder kjønn eller andre egenskaper, bør det kunne avbestilles. Barnet skal være plettfritt og uten feil. For noen år siden ble det født ca 65 barn årlig med Downs syndrom i Norge. I dag er tallet nede i 15. Det er tankevekkende.

Vi lever utvilsomt i paradoksenes tid – også når det gjelder vårt forhold til barn. Aldri før er det investert mer følelsesmessig i barn. Aldri før har bekymringen over barns ve og vel vært større. Men samtidig truer våre forbrukerholdninger og vår livsstil ikke bare barnas levekår, men rett og slett også deres livsrett og menneskeverd.