Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen har oppnevnt nytt barneombud. Barnepsykologen Reidar Hjermann er erstattet med juristen Ida Hjort Kraby. Hjermann ønsket å fortsette en 4-årsperiode til, noe som til nå har vært det vanlige. Statsråden vil ikke si et vondt ord om jobben Hjermann har gjort som barneombud. Men hun mener likevel det er på tide å bytte han ut. Den offisielle begrunnelsen er at hun mener at det nå er viktigere å fokusere på barnets rettigheter enn på barnets interesser, og der mener hun juristkollegaen Hjort Kraby kan gjøre en bedre jobb.
Mulig det. Kompetanse på barnerett er vel og bra, men at slik kompetanse skulle være det viktigste, er vanskelig å forstå. For min egen del anser jeg det åpenbart at det beste må være å ha god kompetanse på barn og barns oppvekstmiljø. Juridisk kompetanse har kontoret allerede i form av tre juridiske stillinger. Etter at Hjermann er sparket, har kontoret ingen med barnepsykologisk kompetanse.
Reidar Hjermann har ved flere anledninger tatt politisk kontroversielle standpunkter. Særlig har hans kritiske holdning til delt omsorg vakt oppsikt. (Se min blogg 3. januar 2008.) Han høstet i sin tid også pepper for sin kritikk mot homofil adopsjon, men der våget han ikke annet enn å endre standpunkt for å bli konform med det politisk korrekte.
Uansett – statsråd Ramin-Osmundsen bør ikke være overrasket over at vrakingen av Hjermann vekker både oppsikt og kritikk. Jeg er enig med tidligere barneombud, Målfrid Grude Flekkøy i at statsråden ikke har gode nok argumenter for å skifte ut Hjermann. Mistanken om at han ble for brysom ligger snublende nær. Nå reises også spørsmålet om det har vært kameraderi inne i bildet, ettersom statsråden og Hjort Kraby tilhører det samme nettverket av kvinnelige jurister. Jusprofessor Eivind Smith mener derfor det kan være grunn til å stille spørsmål om Manuela Ramin-Osmundsen var inhabil da hun ansatte det nye barneombudet.
Saken viser at det er på tide å revurdere hele utnevnelsesprosessen. En bør lytte til FNs barnerettighetskomité som kommer med en klar anbefaling om å forsterke ombudets selvstendighet. Ifølge komiteen møter ombudet begrensninger i sin aktivitet på grunn av den åpenbare avhengigheten til Barne- og likestillingsdepartementet.
1 kommentar:
Er enig i alt du skriver.
Dvs. jeg la merke til at du sier: "Han [Hjermann] høstet i sin tid også pepper for sin kritikk mot homofil adopsjon, men der våget han ikke annet enn å endre standpunkt for å bli konform med det politisk korrekte."
Dette har jeg stusset litt over, siden det gikk ganske kort tid fra hans første utspill og til han skiftet standpunkt.
Som tilhørende heterofile "folk flest" har jeg vel savnet kunnskaps-/forskningsformidling om dette i det offentlige rom. Det har fra begge sider i dette spørsmålet kommet påstander, men "vanlig folk" har fått for lite innblikk i konkret kunnskap.
Jeg så en amerikansk dokumentar på TV for en stund siden, der barn av samkjønnede par ble intervjuet. Flere av dem sa at dette ikke bare var greit. Det var det som fikk meg til å "våkne" litt.
Det har ellers vært betryggende, synes jeg, at Hjermann setter barneperspektivet foran likestillingsperspektivet, slik som også i spørsmålet om ett eller to hjem for barn. Ja, tenk om vi voksne ikke hadde ett hjem. Folk aner ikke hva et hjem faktisk betyr når de tar så lett på dette, tenker jeg.
Jeg er svært opptatt av likestilling - i mange sammenhenger. Siden også så mange andre er det, er det viktig at noen kompromissløst setter barnas interesser først.
Legg inn en kommentar