Ikke et eneste fylkeslag i Krf sier de vil stille opp for Inger Lise Hansen når Krf skal velge ledelse igjen til våren. Hele 15 av 19 fylkeslag sier rett ut til Dagsavisen at de vil ikke ha med Hansen videre i ledertrioen. De fire siste ønsker ikke å svare på Dagsavisens spørsmål. Men det er svar godt nok. Dermed er det over og ut for Krf’s unge nestleder. Selv sier hun at hun har lyst til å fortsette og venter på henvendelse fra valgkomiteen. Spørsmålet er om hun ikke gjør klokt i å trekke sitt kandidatur. Budskapet fra fylkeslagene er tydelig nok. Hun er ikke lenger ønsket i ledertrioen, og hun ville antagelig tjene partiet best ved å ta konsekvensen av dette og slik bidra til å unngå unødig strid.
Personlig hilste jeg valget av Inger Lise Hansen velkommen, ikke minst fordi hun hadde markert seg som en iherdig talsmann for miljøsaken og for de fattige i verden. Men partileder Høybråten tok vel en smule feil da han i forbindelse med valget av Hansen våren 2007 beskrev henne som åpen og lyttende med evne til å samarbeide. Det er vel ikke minst her det har sviktet. I hvert fall er det blant annet hennes soloutspill som har fått mange fylkeslag til å reagere. Mange har nok også reagert på at hun knapt har vist noen vilje til å ta selvkritikk for måten hun har agert på. For min egen del har vært jeg enig med henne i mye av det politiske innholdet, men har reagert på den mangelen på lojalitet til sitt eget parti og partiprogram som hun har vist. Formen er ikke uvesentlig hvis man skal nå fram med sitt innhold. Jeg har også stusset over den naivitet hun viste i sin forklaring på den katastrofalt dårlige oppslutning hennes parti fikk blant de unge under siste stortingsvalg.
Både i pressen og blant bloggere finner at en enkelte nå er opptatt av å forklare hennes manglende oppslutning i partiet med at Krf ikke tåler en ung, moderne kvinne som endog framstår ”sexy” i blad på glanset papir. Men her tar man feil. Krf-folk har for lengst vent seg til å tåle slikt. Det er bare manglende kjennskap og fordommer overfor de miljøer Krf fortrinnsvis rekrutterer fra, som er årsaken til at endog politiske kommentatorer ikke har fått med seg det. Viljen til å satse ungt er stor i Krf, noe partiet tydelig viste ved siste stortingsvalg, da et forbausende høyt antall av partiets kandidater var unge. Men verken Inger Lise Hansen eller andre av de unge kandidatene maktet å få tilslutning blant unge velgere. Det må ha hatt noe med det politiske innholdet å gjøre. Slik sett har Hansen sin store del av ansvaret for det dårlige valgresultatet.
Ikke desto mindre synes jeg det er beklagelig at Inger Lise Hansen ikke klarte den lederrolle som Krfs landsmøte gav henne.
1 kommentar:
Å være ung og fremadstormende kan ha sine ulemper dersom man ikke ser seg godt rundt. Jeg er enig i at Inger Lise har mange bra egenskaper. Hun er klar i intervjuer har en fin framtoning og usedvanlig pen med fin kropp.
Og det er jo ikke noen ulempe. Heller ikke at hun viser fram sin kropp. Vi har vel ikke blitt så sex fiksert at vi ikke kan se på en kvinnekropp uten og bare tenke sex?
Inger Lise er på mange måter en tydelig person og hun kan stå oppreist i en storm. Og tydelige personer er lett og forholde seg til. Nå har jeg ikke møtt Inger Lise så jeg kjenner henne ikke personlig.
Det er to helt forskjellige ting å lese om et menneske og å snakke med vedkommende. Man må forholde seg til det man kan lese av omtale og utspill som vedkommende kommer med.
Slik jeg ser det så ser Inger Lise seg forlite rundt. Hvilke reaksjoner vekke min utspill? Og hva synes min leder om dette? Skal man jobbe i team så krever det at man tenker seg om. Inger Lise tar sine standpunkter og står for det, men jeg er ikke sikker på at det er så lurt når det blir store reaksjoner.
Jeg ønsker Inger Lise lykke til, men det blir nok uten ledelse i KrF. Slik et politikken.
Legg inn en kommentar