Lederne for en rekke frivillige kristne organisasjoner og trossamfunn reagerer i et innlegg i Aftenposten i dag på likestillingsombudets utspill for en tid siden der hun hevdet at det ikke er noen selvfølge at alle trossamfunn skal få statlig støtte, selv om det er trosfrihet i Norge. Likestillingsombudet har særlig reagert på en bestemmelse I Norsk Luthersk Misjonssambands verdidokument, der det heter: "Det livslange ekteskap mellom mann og kvinne er rammen for det seksuelle samliv, og det forventes at de ansatte lever i samsvar med Guds ord på dette området". Hun har ingen forståelse for at dette forventes av alle ansatte i organisasjonen uavhengig av hva deres arbeidsoppgaver består i.
Det burde være en tankevekker for likestillingsombudet at ikke bare kristne ledere, men også tidligere leder i Human-etisk Forbund, Lars Gule, har tatt avstand fra ombudets uttalelser. Man kan ikke forby alt man misliker, sier Gule, og synes det er bekymringsfullt at likestillingsombudet ikke forstår det moderne samfunns pluralisme. ”Hennes holdning lover ikke godt for integreringen av det mangfoldige Norge.”
De kristne lederne på sin side påpeker at det er forkastelig om statlige myndigheter skulle dele ut statsstøtte til trossamfunn på bakgrunn av deres ideologiske ståsted.
Likestillingsombudet har en viktig jobb å gjøre. Men skal jobben utføres på en god måte, kreves det faktisk mer toleranse og større forståelse for demokratiet og religionsfriheten enn det ombudet her viser.
2 kommentarer:
Toleranse-begrepet blir påfallende ofte byttet ut med relativisme, nemlig at alt er like bra og skal dermed aksepteres. De som mener at noe er bedre enn andres oppfatning er pr. def. intolerante.
En anne klassisk (logisk) feil er at toleransebegrepet blir brukt som en brekkstang for å få igjennom sine egne meninger; "-jeg kan tolerere alle så lenge de mener det samme som jeg". De som vil sette grensene andre steder er altså pr. def. intolereante.
Et av kjennetegnene på et modent demokrati vern av minoriterers rett og mulighet til å tenke/handle annerledes enn flertallet.
Du har dessverre så alt for rett. Den form for ”toleranse” som består i at man forstår seg selv og sine egne synspunkter som tolerante, og dermed alle som mener noe annet som intolerante, er mye utbredt i dag. En slik form for ”toleranse” er i direkte strid med den klassiske forståelse av toleranse som består i tåler eller holde ut at andre mener noen annet enn en selv. Den er også i strid med den mer praktiske toleranse der forskjeller aksepteres, der man forsøker å forstå hverandre og der dialog fremmes.
Legg inn en kommentar