Straffelovens § 135a slår fast at en som ”forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring”, kan straffes med bøter eller fengsel. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes ”det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen” på grunn av deres ”hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, leveform eller orientering”.
I 2003 ble lederen av en nynazistisk organisasjon politianmeldt etter at han uttalte til VG: «Vi ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut.»
Ifølge Borgarting lagmannsrett er disse uttalelsene ikke er så grove og kvalifisert krenkende at de innebærer noe brudd på ovennevnte lovparagraf.
Med rette har forstanderen i Det Mosaiske Trossamfunn, Anne Sender, reagert kraftig på dommen. Hun sier at frikjennelsen av den nynazistiske lederen «blir opplevd av norske jøder som at de er fratatt retten til vern som minoritet». Sentrale ledere i Den norske kirke mener at dette er en dom som Høyesterett må overprøve, og generalsekretæren i Human-Etisk Forbund mener at utsagnene er ”reinspikka rasisme”. Fra enkelte andre hold som ellers er svært raske til å reagere mot alle tendenser til ytringer som kan tenkes å bli rammet av rasismeparagrafen, har det vært stille.
Etter denne oppsiktsvekkende dommen er det grunn til å spørre hva som skal til av ytringer for å bli dømt etter rasismeparagrafen. Vi sitter med en vond følelse. Den aktuelle ytringen retter seg primært mot jøder. Vi kan gjøre et tankeeksperiment: Sett inn hvilken som helst annen gruppe som beskyttes av ovennevnte straffelovsbestemmelse i ytringen som nå er blitt ”frikjent”. Mon tro hva reaksjonen da hadde blitt?
2 kommentarer:
Så godt som alle i Norge vil karakterisere nynazistens uttalelser som rasistiske, tøvete og totalt uakseptable. Bare en liten gruppe mennesker i nynazistmiljøet vil applaudere den.
Så lenge nynazismen i norge er så marginalisert som den er i dag, mener jeg det er feilslått og vil virke mot sin hensikt å straffeforfølge denne type uttalelser.
For hva vil vi oppnå med en straffereaksjon? En bot vil sannsynligvis bare styrke de perverterte holdningene og det umotiverte raseriet i miljøet til den straffedømte, og gjøre ham til en helt.
Og er det ikke nettopp dette som er motivet for denne type offentlig, verbal ”tagging”? Å skape blest om seg selv og provosere reaksjoner, gjerne fra offentlige personer, og dermed bygge relevans, innflytelse og følelse av ”makt”?
En straffeforfølgelse og dom vil etter min mening bidra til å definere målet for rasismen (i dette tilfellet jødene) som et offer, og nynazisten som den sterke part: En part vi må beskytte oss mot og stoppe med makt. En part som har relevans og som må tas alvorlig.
På den måten skaper vi en plattform for nasistens uttalelser, som kan inspirere andre til å henge seg på. Kanskje med uttalelser som bevisst legges på et nivå som ikke kan straffeforfølges, men likevel ha samme innhold.
Jeg mener at det motsatte av straffeforfølgelse mer riktig og mer effektivt: Ta nøkternt men tydelig avstand fra uttalelsene. La de deretter svinne hen. La de falle på sin egen urimelighet. Demonstrèr at denne type uttalelser er så irrelevant og tåpelig at de ikke fortjener emosjonelt eller rasjonelt engasjement. Og i alle fall ikke iverksetting av rettsapparatet!
Svulstige formuleringer om at ”jødene gjennom denne dommen nå er fratatt retten til vern som minoritet”, mener jeg med respekt å melde er direkte tøvete.
Det bidrar bare til å gi de marginale nynaszistene nettopp den følelse av makt og relevans som de så desperat søker.
La oss gjennom uttalelser og adferd demonstrere at det jo er nynazistene som er ofre.
Og la oss finne andre måter å hjelpe de villfarne på, enn å straffeforfølge dem.
B.
Dine synspunkter lar seg høre, og kanskje er den strategien du foreslår, fornuftig. Men - utgangspunktet for min kommentar var det faktum at vi faktisk har en straffebestemmelse - den såkalte rasismeparagrafen. Og mitt poeng er at hvis en slik bestemmelse i det hele tatt skal ha noen hensikt, så må den brukes mot ytringer som åpenbart rammes av den. Hva er ellers vitsen med den? Hvis den ikke skal brukes, så får en heller droppe den. Mitt anliggende var å kritisere domstolen for at den etter min mening ikke dømmer etter loven, ikke å kritisere selve lovbestemmelsen. Det er en annen diskusjon.
Legg inn en kommentar