"Mors og fars historie"

Edvard Hoem har skrevet en fascinerende roman, som baserer seg på den utrolige historien om hans foreldre. Ettersom min far, Sigurd Evenshaug, spiller en ikke uvesentlig rolle i den historien forfatteren forteller, har jeg naturlig nok lest boka med spesiell interesse.
Forfatteren baserer seg som kjent bl.a. på farens dagbøker, der Knut Hoem har notert data fra sine reiser som predikant. Sist vinter fikk jeg av min mor overlatt en hel kasse med min egen fars dagbøker. Far døde i 1999 – 97 år gammel. Da hadde han vært aktiv predikant i over 70 år. I kassen fant jeg mer enn 70 dagbøker, en for hvert år i et langt predikantliv. Her førte han – som Knut Hoem – inn alle sine reiser og møter, teksten har prekte over, evt. temaet for prekenen, hvem han bodde hos osv. Bare nakne fakta, ingen vurderinger eller karakteristikker – verken av personer eller hendelser.
I likhet med Edvard Hoem kan jeg følge min fars ferd gjennom de mange år som predikant i Trøndelag Indremisjon og i mer enn 30 år som kretssekretær i Gudbrandsdal Indremisjon og ytterligere 25 år som pensjonist-predikant. Det har vært fascinerende å finne igjen møtepunktene mellom de to Herrens tjenere som forfatteren forteller om i romanen.
I ettertid kan en bare beklage at de var så nøkterne disse karene. Hvor interessant ville det ikke vært om de hadde skrevet ned noen av sine tanker, sine vurderinger, synspunkter, om mennesker de møtte, om sin tvil og sin tro. Men nei, det fikk holde med fakta. Derfor må historien om dem fortelles av diktere, som kan dikte den sannhet som de selv ikke fortalte.