Om å "ta kirka fra folk"

”Ta ikke kirka fra oss”, heter det. Knapt noe ”argument” er blitt framført hyppigere i stat-kirke-debatten enn dette, og da som et argument mot å endre relasjonene mellom staten og kirken. Mange ser ut til å være engstelige for å miste sin tilhørighet til kirken hvis Den norske kirke blir fristilt fra statens overherredømme. Folks angst skal man ta alvorlig. Men det kan være grunn til å minne om at angst er en følelse som slett ikke alltid har grunnlag i faktiske forhold. Derfor bør alle som vet bedre, bidra til å fortelle folk det ikke er noen som ønsker å ta kirken fra folk.

Kirkestatsråd Giske hører til dem som vet bedre – eller som i hvert fall burde vite bedre. Derfor er det skuffende at Giske bidrar til å fyre opp under den irrasjonelle frykten. I sin åpningstale på årets kirkemøte minnet han med rette om at kirken betyr enormt mye for folk flest, og at kirken gir folk trygghet. ”Noen vi kan stole på, noen vi kan gå til. I glede, men også når vi trenger tilhørighet og omsorg,” som han uttrykte det. Men så nærer han fordommene ved å stille spørsmålstegn ved om folk kan føle seg trygge på at det fortsatt kommer til å være slik etter et skille. ”Vil det fortsatt være en åpen kirke, vil det være en inkluderende kirke, vil alle bli verdsatt og sett, eller blir det et A-lag og B-lag?”

Det er ikke første gangen vi hører talen om et A-lag og et B-lag i kirken. Det er heller ikke første gangen vi hører at det er ”noen som vil ta kirka fra folk.” Men burde det ikke snart være på tide at noen forteller hvem dette er?

Jeg har i det meste av mitt voksne liv vært aktiv både på grunnplanet og i toppledelsen i kirken, i det kristne organisasjonslivet så vel som i de offisielle kirkelige organene. I så måte hører jeg antagelig til det Giske kaller A-laget – sammen med alle andre som tar ansvar på ulike plan i kirken. Men jeg har aldri møtt noen som vil "ta kirka fra folk”. Min erfaring er at de som arbeider aktivt i kirke og bedehus ikke har noe større ønske enn at folk skal komme dit hvor Guds ord blir forkynt, og de sliter nærmest livet av seg for å legge til rette for at folk skal kjenne seg hjemme. Riktignok kan man alltid hevde at man bør bli enda flinkere, men å insinuere at noen ønsker å stenge folk ute, burde en kirkestatsråd holde seg for god til. Vi forstår godt Kåre Gjønnes, som ledet stat-kirke-utvalget, når han i Aftenposten tar bladet fra munnen og sier at han blir opprørt når han hører at flertallet i utvalget vil ta kirken fra folket. En slik argumentasjon er "populistisk og avsporende", sier Gjønnes. Tilsluttes!

Snarere enn å grumse til debatten på denne måten, venter jeg av en kirkestatsråd at han benytter enhver anledning til å formidle det motsatte budskapet: at det ikke finnes noen grunn til å tro at folk vil miste kirken sin – uansett hvilken kirkeordning vi ender opp med.