Jeg har sett enkelte av programmene i TV 3-serien ”Luksusfellen” og slutter ikke å forundre meg over hvor langt enkelte klarer å rote seg inn i økonomisk elendighet gjennom bl a bevisstløs bruk av kreditkort. Uten å ville frata enkeltindividet ansvar for sitt eget liv og egne økonomiske disposisjoner, synes jeg nok eksemplene som hentes fram, aktualiserer spørsmålet om bankenes praksis er etisk holdbar. Meget fortjensfullt tar mediene også opp denne siden ved saken, senest Vårt Land, som med ukeavisa Mandag Morgen som kilde, kan fortelle at norsk forbruksgjeld er femdoblet siden 1997, og at mer enn halvparten av alle nordmenn mellom 20 og 60 år har forbrukslån i en eller annen form.
Kåre Willoch gikk i et TV-progam for en tid siden ut med knallhard kritikk mot bankenes kreditkort-praksis, og antydet vel nærmest at ordningen burde vært forbudt. Som han også erkjente er nok det en urealistisk tanke, men noe mer ansvarlighet kunne en vel kanskje forvente av bankene? I papirutgaven i dag opplyser Vårt Land at tilbyderne av forbrukslån og kreditkort med DnBNOR i spissen bare i fjor tjente 2,5 milliarder kroner på uvesenet, en økning på over en milliard fra 2008. En forsker ved BI karakteriserer disse lånene etisk sett som ”bånn i bøtta” og at de høye rentene som bankene tar for disse lånene er å ”utnytte folk”. Det er et faktum at disse låneproduktene meget lett gjør folk til gjeldsslaver.
Informasjonsdirektøren i DnBNOR svarer på kritikken med at ”alle de andre gjør det samme”. Det vitner ikke akkurat om høyt etisk refleksjonsnivå. Han sier også at banken ikke gir lån til de som ikke kan betale og at så mye som 80-90 prosent av de som søker, får avslag. Ikke desto mindre er det mange som ikke kan betale, men av en eller annen grunn ønsker informasjonsdirektøren ikke å oppgi hvor mange dette er. Til tross for direktørens forsikringer er det altså en del som føres ut i ulykken, og det burde direktøren erkjenne i stedet for nærmest å bortforklare det.
Særlig ille er det at det først og fremst er ressurssvake mennesker som blir utnyttet av bankene på denne måten. Det er ytterligere en grunn til at bankene burde vurdere sin praksis. Toppsjefen i DnBNOR heter Rune Bjerke. Han er sønn av en tidligere LO-økonom, og er selv Ap-mann, tidligere finansbyråd i Oslo kommune og nær venn av Jens Stoltenberg. Banken som rått og brutalt skor seg på menneskers svakheter, ledes med andre av en mann med bakgrunn og tilhørighet i en bevegelse som en gang i tiden var opptatt av de ”små” og ”ressurssvake” i samfunnet.
2 kommentarer:
..denne atferden (shoppingavhengighet mm.) er noen av utslagene av vår manglende bevissthet om fuksjonen skam.
Selv om det i seg selv ikke er starten på spiralen er denne manglende bevisstheten sterkt medvirkende til videre og ny skamfull og skamløs atferd både hos banker og forbrukere.
Likevel er dette bare ett område i livet hvor den manglende bevisstheten om dette skaper ubalanse.
Se http://www.bgeeworld.com/skam/index.html for mer.
mvh.
Atle Beckmann
en ting jeg glemte å nevne er at hverken skamfullheten eller skamløsheten har grenser. Dette beskrives i boken, og kan illustreres med denne artikkelen fra Dagens Nærinsliv ;
http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1887537.ece
(på tross av både pensjonsfond, "oljefond" og nylige milliardtilskudd fra staten mener DnBNor at vi må minske pensjonsrettighetene til de eldre)
mvh.
Legg inn en kommentar