Etter at halve Norge visste hvem den katolske presten i Porsgrunn siktet til når han fortalte at han for noen år siden som ung student hadde vært utsatt for forsøk på seksuelle overgrep av en veileder, navngir Kjell Arild Pollestad seg selv i en artikkel i Aftenposten i går. Pollestad kaller sin artikkel ”Noen oppklarende ord”. Pollestad har rett til å forsvare seg når han blir anklaget, men det er vanskelig å se at han ”oppklarer” noe som helst, annet enn at han har hatt en bitter konflikt med enkeltpersoner innenfor katolske kirkes administrasjon i Norge. Spørsmålet er om ikke professor Bernt Torvild Oftestad, treffer godt når han i Aftenposten i dag karakteriserer det Pollestad har skrevet som ”et virvar av ukontrollerbare ”informasjoner” fra det lukkede rom og ingen oppklaring”.
Pollestad er kjendis. Dermed er det duket for en debatt som er godt egnet til å avspore fra det tragiske utgangspunktet, nemlig katolske presters seksuelle overgrep mot barn. I stedet får vi nå en opphetet debatt for eller imot Pollestad. Bloggene er fulle av ukvalifisert synsing, og i Vårt Land (papirutgaven) i dag står det å lese en lang artikkel av en ung mann som hyller sin gode venn, Kjell Arild Pollestad. Han kan fortelle at har bare gode erfaringer med ham og at Pollestad aldri har forgrepet seg på ham. Nei vel, ingen har vel påstått at Pollestad har forgrepet seg på alle unge menn som måtte være hans venner. Men en ung prestekollega har anklaget ham for forsøk på overgrep, og han er etter det jeg forstår blitt trodd av sine overordnede. Muligens dreier det seg her om en totalt ulik forståelse av virkeligheten. En eventuell politietterforskning kan muligens avklare om det er hold i anklagen. Vitnesbyrdet fra en venn som bare har gode erfaringer med Pollestad, kan sikkert suppleres av mange andre, slik vi ser et eksempel på i Lars Roar Langslets uttalelser om Pollestad. Men de beviser vel ikke nødvendigvis at Porsgrunn-presten farer med løgn.
Som professor Trygve Wyller fortjenstfullt påpekte i Dagsnytt 18 i går kveld, er det viktig nå å skille mellom sakene, som er mange: overgrepene mot barn og hvordan slike saker skal behandles, seksuelle utilbørligheter (eventuelt overgrep) mellom voksne, bitre konflikter innenfor den katolske kirke, og den katolske kirkes noen ”lukkede” tradisjon når det gjelder konflikter o.l. Alt er viktig nok, men utgangspunktet, overgrepene mot barn, er her det langt viktigste og det som debatten først og fremst bør dreies seg om, nærmere bestemt hvordan slike saker skal behandles og hvordan overgrep skal forhindres. At saken mot tidligere biskop Müller henlegges som foreldet, bør ikke avslutte denne viktige debatten.
6 kommentarer:
Helt enig i at dette fokuset på pollestad er en total avsporing fra det virkelige temaet som må være den katolske kirkens praksis med å sende prester som misbruker barn til et nytt sted og holde kjeft om hva som skjer, og endog bedrive aktivt hemmelighetskremmeri for å holde smussen under teppet...Det slutter aldri å forundre meg hvordan mennesker som anser seg som gode mennesker fortsetter å spre dævelskap...Av og til lurer jeg som innbitt ateist på om disse menneskene i det hele tatt har lest bibelen og forstått den...
Er et noen som greier å forestille seg hvor grusomt det må være å bli uthengt som voldelig sexovergriper når man ikke er det? Synes ikke artikkelen i Aftenposten var et virvar av ukontrollerte opplysninger. Han beskriver hva som har hendt.Jeg er ikke i tvil om at Pollestad er den som snakker sant i denne triste saken.
Hvem som snakker sant eller ikke vet vel bare de to involverte. Enig om at denne saken, dessverre, har ført til at det opprinnelige temaet, nemlig seksuelle overgrep mot barn, har blitt stilt i skyggen. Siden ingen barn har stått fram i mediene om seksueller overgrep, er denne saken naturligvis mer interessant som førstesidestoff,
Reidar Voith burde være konkret når han anklager Pollestad for "misbruk av voldelig og seksuell art". Tåkepratet han presterer egner seg bare til spekulasjoner.
I hans formulering kan det ligge alt fra en litt lang klem, evt. med en hånd "feilplassert" på kroppen, til et voldelig forsøk på voldtekt. Når han går så hardt ut i media, skylder han å være tydelig med hva han anklager Pollestad for. En totalvurdering av tilgjenglig info tilsier at Voith har hatt en subjektiv følelse av svik, kanskje like mye basert på homofobi etter tolkning av Pollestads intensjoner, som basert på Pollestads konkrete handlinger. Voight kan enkelt korrigere denne vurderingen ved å forklare hva som faktisk har skjedd.
Ellers enig i at overgrepene mot barn bær være det sentrale tema for debatten.
"Jeg var kanskje naiv. Trodde vi skulle ha enkeltrom, men fikk dobbeltrom. Han kastet seg over meg, holdt meg nede, slikket meg i ansiktet og forsøkte å komme under dyna. Jeg fikk sparket ham vekk." Reidar Voith til NRK.
Dette er vel konkret nok? Kombinert med beskrivelsen KKjell Arild Pollestad har i "Parabol" og "Gleden er gratis", som vi og kan lese referert til i Dagbladet:
"Reidar er sjåfør og ministrant (altergutt red.anm). Han ser storartet ut i den svarte kjolen han nå kan bære som prestestudent, høy og lys, med et ansikt som i nazitiden ville vært et bilde på den fullkomne arier. Jeg opptok ham i kirken da han var atten; nå er han enogtyve og leser filosofi og teologi i Munchen. (...) Jeg takker Gud for Reidar."
Reidar Voight avslører sin agenda:
"Når det gjelder årsakene til at det er så mange overgrep i den katolske kirken, er Reidar Voith enig i påstandene om at det er for mange homofile prester. Han hadde gjerne sett at det var metoder for å luke disse ut av rekkene. Men å åpne for slutt på sølibat er han ikke tilhenger av.
- Nei, da tror jeg vi ville fått dette i en annen og kanskje langt verre form. Nemlig incest. "
Siste uttallelse er hårreisende. Kommentar er unødvendig.
Dette viser også at Pollestad / Voight saken er en avsporing. Voights bruker mediafokuset rundt overgrep mot barn til å trekke en sak inn i media, som han har hatt mulighet til å gå rettens vei med hvis han ville. Hans agenda er å "luke ut" homofile prester.
Legg inn en kommentar