Ansvar for dårlig styrearbeid

En tidligere vannverks- og renseanleggssjef på Romerike ble i 2008 dømt til åtte års fengsel for å ha tappet to offentlige selskaper for 63 millioner kroner. Styrene fikk knusende kritikk i granskingen for ikke å ført noen kontroll med vannverkssjefen. Økokrim henla etterforskningen mot styremedlemmene, men ”vannverksboet” reiste erstatningskrav. 16 tidligere styremedlemmer inngikk i april i år forlik om å betale 5 millioner kroner i erstatning. 4,5 millioner av dette dekkes av en styreforsikring. De resterende 500 000 er ulikt fordelt mellom de 16 etter fartstid i styret. Det dreier seg om 31 000 kroner i snitt som de må betale av egen lomme.

Tolv har likevel tatt regningen uten mer om og men. Fire av styremedlemmene mente at kommunen burde være med å betale. De søkte Rælingen kommune om halvparten av forliksregningen samt advokatutgifter fordi de mener kommunen sviktet som eier av vann- og renseanlegget. Disse styremedlemmene, som alle er eller har vært kommunepolitikere, har gjennom årene hevet fete honorarer for å sitte i vannverkstyret. Nå vil de altså at kommunens innbyggere skal være med å betale for at de ikke har gjort jobben sin. Heldigvis har Rælingen kommune en ordfører med vurderingsevnen i behold. ”Vi kan ikke bruke innbyggernes penger på dette”, sier ordfører Øivind Sand, og føyer til: ”De fire som har bedt kommunen betale for deres unnfallenhet, har ikke forstått hva styreansvaret går ut på.”

At kommunens eierstyring også har sviktet, fritar ikke styremedlemmene for ansvar. Det ser ut som de fire styremedlemmene ikke har fått med seg at det innebærer et personlig ansvar å sitte i styret for et aksjeselskap. ”Mange har sagt til meg at hvis styreansvaret ikke gjøres gjeldende overfor styremedlemmene i denne saken, kan det knapt brukes overfor noen”, sa advokat Erling Grimstad etter at han sammen med Nedre Romerike distriktsrevisjon hadde gransket styrenes rolle i vannverkssaken. – De fleste vil nok si seg enig med advokaten.

De fire styremedlemmene er ikke alene. Vi husker historien fra i vår med Berit Kjøll som ville at skattebetalerne skulle være med betale den skyhøye regningen hun hadde pådratt seg for medierådgivning i Akersaken. Viljen til å motta solide honorarer for styreverv synes atskillig større hos enkelte enn viljen til å ta ansvaret for dårlig arbeid.