fredag 30. oktober 2009
Tenk det!
Både VG og Dagbladet klarer å gjøre et nummer av at kongefamilien og noen av deres medarbeidere på Slottet er vaksinert mot svineinfluensaen. VG bringer ”nyheten” under overskriften ”Kongefamilien før risikogrupper”, slik at leserne for sikkerhets skyld skal få hjelp til å tenke akkurat så smålig som VG tydeligvis ønsker. Dagbladet skal ikke være dårligere, men her er man noe mer usikre på om ”familiemedlemmene befinner seg i en av risikogruppene myndighetene har definert som prioriterte i vaksinekøen”. At Slottet gir en god og saklig begrunnelse for de kongelige vaksinasjoner, gjør tydeligvis ikke noe inntrykk.
torsdag 29. oktober 2009
Bekkemellem i Hagens fotspor
Det er lenge siden Karita Bekkemellem annonserte at hun skulle skrive bok, og hun passet på å antyde at det ville komme ”avsløringer”. Men i sin edelmodighet ville hun vente til etter valget med å gi ut boka. Dermed hadde hun skapt forventninger som ville bidra til et godt salg.
Nå er boka kommet, og oppslagene i mediene viser at hun føyer seg inn i rekken av politikere som tydeligvis synes det er prisverdig å kaste skitt på tidligere kolleger. Carl I. Hagen høstet økonomisk suksess i 2007 på denne sporten med sin selvbiografi, der han gjorde sitt beste for å følge opp suksessen til sin kone fra året før, der Eli Hagen hun strødde om seg med grovt nedsettende personkarakteristikker av mennesker hun hadde møtt – i politikken spesielt. Gerd Liv Valla gjorde det samme, og alle med den tilsynelatende edle begrunnelse at det gjaldt å være ”ærlig”.
Nå følger Karita Bekkemellem opp, og vi hører allerede kommentatorer berømme henne for hennes ”ærlighet”. Jeg har aldri forstått at den ukulturen som nå brer om seg i kjendisenes litterære aktiviteter skal fortjene honnørkarakteristikker som ”ærlig”. Å være ærlig er en egenskap vi alle verdsetter. Men også ærlighet må forvaltes med moderasjon. Spesielt når det overordnede motivet åpenbart er ”hevn” og økonomisk vinning. I et intervju i NRK Radio gjentar Eli Hagen hvilken salgsuksess hennes bok var. Og nettopp fordi hun ønsket å selge, tok hun sterkt i når det gjaldt personkarakteristikkene, innrømmer hun uten å blunke. Hun har også gitt Bekkemellem råd om hvordan hun skal skrive for å selge godt, og hun ser gjerne at Bekkemellem selger mer enn hun gjorde. For Karita er ei flott jente, og de er så gode venner, kan hun fortelle nasjonen.
Ifølge mediene forteller Bekkemellem i boka bl a at Jens Stoltenberg er en konfliktsky og svak leder i vanskelige personalsituasjoner. Denne ”avsløringen” er noe alle som har fulgt litt med, har klart å registrere, og vi trenger faktisk ikke Bekkemellems hjelp til å forstå det. Når hun som nær og betrodd medarbeider skriver dette, blir det bidrag til et karaktermord og et hevngjerrig takk for sist fordi hun ble sparket som statsråd og vraket som sentralstyremedlem og leder av Aps kvinnenettverk. At Bekkemellem i boka også skriver om store personlige kriser som det er all grunn til å ha både respekt og sympati for, forandrer ikke det faktum at det er skittkastingen på tidligere kollegere som har vist henne tillit, som vil bli stående igjen som hovedbudskapet i boka.
Så må alle som ønsker det, gjerne si at jeg bedømmer ei bok uten selv å ha lest den. Til det er å si at det ikke er nødvendig å spise dritten for å konstatere at den er uspiselig. Som regel er det nok å kjenne lukta. Og her er lukta ganske så intens. I likhet med ekteparet Hagens litterære ”drittprodukter” kommer jeg heller ikke til å ønske meg denne under juletreet.
Nå er boka kommet, og oppslagene i mediene viser at hun føyer seg inn i rekken av politikere som tydeligvis synes det er prisverdig å kaste skitt på tidligere kolleger. Carl I. Hagen høstet økonomisk suksess i 2007 på denne sporten med sin selvbiografi, der han gjorde sitt beste for å følge opp suksessen til sin kone fra året før, der Eli Hagen hun strødde om seg med grovt nedsettende personkarakteristikker av mennesker hun hadde møtt – i politikken spesielt. Gerd Liv Valla gjorde det samme, og alle med den tilsynelatende edle begrunnelse at det gjaldt å være ”ærlig”.
Nå følger Karita Bekkemellem opp, og vi hører allerede kommentatorer berømme henne for hennes ”ærlighet”. Jeg har aldri forstått at den ukulturen som nå brer om seg i kjendisenes litterære aktiviteter skal fortjene honnørkarakteristikker som ”ærlig”. Å være ærlig er en egenskap vi alle verdsetter. Men også ærlighet må forvaltes med moderasjon. Spesielt når det overordnede motivet åpenbart er ”hevn” og økonomisk vinning. I et intervju i NRK Radio gjentar Eli Hagen hvilken salgsuksess hennes bok var. Og nettopp fordi hun ønsket å selge, tok hun sterkt i når det gjaldt personkarakteristikkene, innrømmer hun uten å blunke. Hun har også gitt Bekkemellem råd om hvordan hun skal skrive for å selge godt, og hun ser gjerne at Bekkemellem selger mer enn hun gjorde. For Karita er ei flott jente, og de er så gode venner, kan hun fortelle nasjonen.
Ifølge mediene forteller Bekkemellem i boka bl a at Jens Stoltenberg er en konfliktsky og svak leder i vanskelige personalsituasjoner. Denne ”avsløringen” er noe alle som har fulgt litt med, har klart å registrere, og vi trenger faktisk ikke Bekkemellems hjelp til å forstå det. Når hun som nær og betrodd medarbeider skriver dette, blir det bidrag til et karaktermord og et hevngjerrig takk for sist fordi hun ble sparket som statsråd og vraket som sentralstyremedlem og leder av Aps kvinnenettverk. At Bekkemellem i boka også skriver om store personlige kriser som det er all grunn til å ha både respekt og sympati for, forandrer ikke det faktum at det er skittkastingen på tidligere kollegere som har vist henne tillit, som vil bli stående igjen som hovedbudskapet i boka.
Så må alle som ønsker det, gjerne si at jeg bedømmer ei bok uten selv å ha lest den. Til det er å si at det ikke er nødvendig å spise dritten for å konstatere at den er uspiselig. Som regel er det nok å kjenne lukta. Og her er lukta ganske så intens. I likhet med ekteparet Hagens litterære ”drittprodukter” kommer jeg heller ikke til å ønske meg denne under juletreet.
onsdag 28. oktober 2009
Anger og uetterrettelighet
Den såkalte Nokas-skipperen, en av dem som ble dømt for medvirkning i Nokasranet i 2004, intervjues i Drammens Tidende (DT) i dag. Mannen kjørte sin lastebil med millioner av Nokaspengene fra Stavanger til Drammen, der de ifølge skipperen ble hentet av Toska og et par mann til.
Mannen fremstiller seg selv som nærmest en uskyldighet i saken, til tross for at han selv dokumenterer at han hadde god anledning til å trekke seg fra det hele i tide. På spørsmål om han angrer, svarer han at ikke visste hva han var med på – før det var for sent. Derfor mener han det er vanskelig å angre på noe han ikke hadde kontroll over. ”Men jeg har jo fått betale”, sier han og tilføyer: ”og har ikke fått en krone ut av det”. – Svaret skriker etter et oppfølgingsspørsmål, som DT-journalisten merkelig nok ikke stiller: ”Mener du at du burde ha fått noen kroner ut av det?”
Intervjuet avslører for øvrig motstridende opplysninger når det gjelder det skipperen sier i intervjuet og informasjonen i den nylig utkomne boka om Nokasranet. Skipperen intervjues på parkeringsplassen utenfor CC Varehus i Drammen. Deler av denne store parkeringsplassen ligger under E18-brua som går over Drammenselva. Og nettopp på plassen under denne brua peker skipperen som stedet der han parkerte bilen med pengene og hvor angivelig ble hentet av Toska & co. ”Det borte. Under brua. Der parkerte jeg bilen”, sier han og peker.
I VG-journalistenes bok gjøres det detaljert rede for hvor skipperen parkerte bilen, og med den samme skipperen som kilde. Her heter det at han allerede før han svingte inn på parkeringsplassen hadde bestemt seg for hvor han skulle sette bilen. ”Han parkerte den inn mot Shell-stasjonen som ligger like ved. Deretter gikk han over til bensinstasjonen for å finne et sted der han kunne følge med kjøretøyet”, skriver VG-journalistene.
Alle som er kjent i Drammen, vet at her er det noe som ikke stemmer. Shell-stasjonen ligger på en helt annen kant av parkeringsplassen enn det stedet som skipperen nå utpeker som stedet der han parkerte, minst et par hundre meter unna.
En liten detalj, sikkert uten betydning for realitetene i saken. Men den vitner om uetterrettelighet. Hos skipperen eller hos forfatterne? Ikke vet jeg.
Mannen fremstiller seg selv som nærmest en uskyldighet i saken, til tross for at han selv dokumenterer at han hadde god anledning til å trekke seg fra det hele i tide. På spørsmål om han angrer, svarer han at ikke visste hva han var med på – før det var for sent. Derfor mener han det er vanskelig å angre på noe han ikke hadde kontroll over. ”Men jeg har jo fått betale”, sier han og tilføyer: ”og har ikke fått en krone ut av det”. – Svaret skriker etter et oppfølgingsspørsmål, som DT-journalisten merkelig nok ikke stiller: ”Mener du at du burde ha fått noen kroner ut av det?”
Intervjuet avslører for øvrig motstridende opplysninger når det gjelder det skipperen sier i intervjuet og informasjonen i den nylig utkomne boka om Nokasranet. Skipperen intervjues på parkeringsplassen utenfor CC Varehus i Drammen. Deler av denne store parkeringsplassen ligger under E18-brua som går over Drammenselva. Og nettopp på plassen under denne brua peker skipperen som stedet der han parkerte bilen med pengene og hvor angivelig ble hentet av Toska & co. ”Det borte. Under brua. Der parkerte jeg bilen”, sier han og peker.
I VG-journalistenes bok gjøres det detaljert rede for hvor skipperen parkerte bilen, og med den samme skipperen som kilde. Her heter det at han allerede før han svingte inn på parkeringsplassen hadde bestemt seg for hvor han skulle sette bilen. ”Han parkerte den inn mot Shell-stasjonen som ligger like ved. Deretter gikk han over til bensinstasjonen for å finne et sted der han kunne følge med kjøretøyet”, skriver VG-journalistene.
Alle som er kjent i Drammen, vet at her er det noe som ikke stemmer. Shell-stasjonen ligger på en helt annen kant av parkeringsplassen enn det stedet som skipperen nå utpeker som stedet der han parkerte, minst et par hundre meter unna.
En liten detalj, sikkert uten betydning for realitetene i saken. Men den vitner om uetterrettelighet. Hos skipperen eller hos forfatterne? Ikke vet jeg.
tirsdag 27. oktober 2009
Trenerbråk igjen
Stor oppstandelse i Rosenborg, der man reagerer på det svenske fotballforbundets måte å opptre på i forbindelse med Erik Hamréns kandidatur som ny landslagssjef i Sverige. Det er forståelig. Svenskene har utvilsomt opptrådt arrogant og i strid med de prinsippene som gjelder i slike saker, mener Rosenborg.
Men – i og med at Hamrén sterkt ønsker jobben som landslagssjef i Sverige, har Moldetrener Jonevret selvsagt helt rett i at RBK må la Hamrén må gå. En god fotballklubb er ikke tjent med en trener som egentlig ønsker seg en annen jobb, men som av formelle grunner er nødt til å bli værende. Bittert for RBK, men her må nok trønderne bite i det sure eplet. RBK har økonomiske muskler til å kjøpe spillere og trenere på øverste hylle, og rammes vel nå av et system som de selv er en aktiv del av.
Men – i og med at Hamrén sterkt ønsker jobben som landslagssjef i Sverige, har Moldetrener Jonevret selvsagt helt rett i at RBK må la Hamrén må gå. En god fotballklubb er ikke tjent med en trener som egentlig ønsker seg en annen jobb, men som av formelle grunner er nødt til å bli værende. Bittert for RBK, men her må nok trønderne bite i det sure eplet. RBK har økonomiske muskler til å kjøpe spillere og trenere på øverste hylle, og rammes vel nå av et system som de selv er en aktiv del av.
Åpenhet om hvem de jobber for
Bjarne Håkon Hanssen får kritikk fra mange hold når han bare kort tid etter at han gikk av som statsråd etablerer seg sammen med to tidligere statssekretærer i konsulentselskapet ”First House” og skal selge PR-råd for 2500–3500 kroner per time. Både fra regjeringspartnerne Sp og Sv hører vi kritiske røster. Frank Aarebot liker heller ikke det han ser, mens Kåre Willoch synes det er ”merkelig” det Hanssen nå gjør.
Vel, det er ikke mer merkelig enn at mange andre har gjort det samme. Carl I. Hagen er et godt eksempel. Han skal til og med ha kontor i Stortinget, fordi han også skal være rådgiver for Frp. Man kan hisse seg opp over at tidligere politikere ”selger” seg til næringslivet på denne måten. Professor i statsvitenskap Trond Nordby har et poeng når han finner det tvilsomt at en tidligere offentlig ansatt skal bruke den innsikten han har i styringsverket, til å tjene økonomisk på det.
Men, vi kan like det eller ikke, heller ikke for politikere kan det herske noe yrkesforbud. Men de som fortsatt er politikere, og som skal påvirkes av næringslivsfolk og andre etter råd fra godt betalte ekspolitikere, kan sørge for åpenhet om hva som foregår. Jeg er enig med redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse, som skriver at politikere ved siden av å utvide karantenebestemmelsene også kan kreve offentliggjøring av kundelister i en periode fremover. ”Da ville en ha innsikt i hvordan ekspolitikerne benyttet den tillit og erfaring de har opparbeidet seg som tillitsvalgte”, skriver Lerø. Det har i aller høyeste grad interesse for allmennheten – og selvsagt for dem som skal påvirkes – at man vet hvem Bjarne Håkon Hanssen og Carl I. Hagen skal jobbe for.
Vel, det er ikke mer merkelig enn at mange andre har gjort det samme. Carl I. Hagen er et godt eksempel. Han skal til og med ha kontor i Stortinget, fordi han også skal være rådgiver for Frp. Man kan hisse seg opp over at tidligere politikere ”selger” seg til næringslivet på denne måten. Professor i statsvitenskap Trond Nordby har et poeng når han finner det tvilsomt at en tidligere offentlig ansatt skal bruke den innsikten han har i styringsverket, til å tjene økonomisk på det.
Men, vi kan like det eller ikke, heller ikke for politikere kan det herske noe yrkesforbud. Men de som fortsatt er politikere, og som skal påvirkes av næringslivsfolk og andre etter råd fra godt betalte ekspolitikere, kan sørge for åpenhet om hva som foregår. Jeg er enig med redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse, som skriver at politikere ved siden av å utvide karantenebestemmelsene også kan kreve offentliggjøring av kundelister i en periode fremover. ”Da ville en ha innsikt i hvordan ekspolitikerne benyttet den tillit og erfaring de har opparbeidet seg som tillitsvalgte”, skriver Lerø. Det har i aller høyeste grad interesse for allmennheten – og selvsagt for dem som skal påvirkes – at man vet hvem Bjarne Håkon Hanssen og Carl I. Hagen skal jobbe for.
søndag 25. oktober 2009
"Ekte kjærlighet"
"Vi er Godset fra Drammen. Det er ekte kjærlighet", sang Godset-trener Ronny Deila i TV. I dag synger hele Drammen med, og Deila strippet i pur glede. Strømsgodset er det laget som har fått minst oppmerksomhet i årets Tippeliga. I avisenes forhåndstips foran den enkelte serierunde har laget som regel vært nederlagsdømt. Men faktum er at bare åtte lag har flere seire enn Strømsgodset før siste serierunde. Med dagens fortjente seier over Viking klatret Godset opp på 11. plass på tabellen og passerte blant annet nettopp Viking, som er høstens store skuffelse. Godset har også en bra målforskjell, bedre enn de fleste av konkurrentene. Tippeligaplassen er sikret, og med et ungt lag som stadig blir bedre, kan det godt tenkes at Drammenslaget vil være blant de beste neste år. Men kanskje er det avhengig av at de beholder spissjuvelen Marcus Pedersen og midtbanestrategen Winsnes.
Buskerudfotballen hadde for øvrig en stor dag. Mjøndalen overrasket alle med å slå storfavoritten Hønefoss og sikret seg dermed spill i 1. divisjon også neste år. Veldig hyggelig, ikke minst fordi dette har Mjøndalen i likhet med Godset klart med atskillig mindre økonomiske ressurser enn de fleste andre lagene på samme nivå. Hamkam har hatt et budsjett skyhøyt over Mjøndalens, men rykker ned til 2. divisjon etter å ha spilt i Tippeligaen i fjor. Sjelden har vel betegnelsen ”nedtur” vært mer passende.
I Fredrikstad er nok heller ikke stemningen særlig høy etter tap mot Molde. Laget må ut i kvalifisering, av alle mot blant annet nabo Sarpsborg. Her skal Fredrikstad passe seg! Ingen bør bli overrasket om de får bank av sarpingene. Som ventet tapte Glimt mot Stabæk og nedrykket er et faktum for Bodølaget.
Siste serierunde blir uten særlig spenning. Etter kampen mot Aalesund fikk Rosenborg det gullet som for lengst var klart. Molde sikret sølvet med seieren over Fredrikstad og Stabæk tok bronsen etter å ha sendt Glimt ned i 1. divisjon. Eneste spenning er knyttet til hvem som skal ta 4. plassen, som gir spill i Europa. Odd ligger best an. Brann har fortsatt sjansen tross tapet mot LSK, mens Vålerenga ødela sjansen ved å tape mot Sandefjord.
Buskerudfotballen hadde for øvrig en stor dag. Mjøndalen overrasket alle med å slå storfavoritten Hønefoss og sikret seg dermed spill i 1. divisjon også neste år. Veldig hyggelig, ikke minst fordi dette har Mjøndalen i likhet med Godset klart med atskillig mindre økonomiske ressurser enn de fleste andre lagene på samme nivå. Hamkam har hatt et budsjett skyhøyt over Mjøndalens, men rykker ned til 2. divisjon etter å ha spilt i Tippeligaen i fjor. Sjelden har vel betegnelsen ”nedtur” vært mer passende.
I Fredrikstad er nok heller ikke stemningen særlig høy etter tap mot Molde. Laget må ut i kvalifisering, av alle mot blant annet nabo Sarpsborg. Her skal Fredrikstad passe seg! Ingen bør bli overrasket om de får bank av sarpingene. Som ventet tapte Glimt mot Stabæk og nedrykket er et faktum for Bodølaget.
Siste serierunde blir uten særlig spenning. Etter kampen mot Aalesund fikk Rosenborg det gullet som for lengst var klart. Molde sikret sølvet med seieren over Fredrikstad og Stabæk tok bronsen etter å ha sendt Glimt ned i 1. divisjon. Eneste spenning er knyttet til hvem som skal ta 4. plassen, som gir spill i Europa. Odd ligger best an. Brann har fortsatt sjansen tross tapet mot LSK, mens Vålerenga ødela sjansen ved å tape mot Sandefjord.
lørdag 24. oktober 2009
NAV-sjefen bør ta ansvar
Riksrevisjonens kritikk av NAV er av en slik art at uttrykket ”knusende” synes å være dekkende. Det er nesten ingen ende på listen over forsømmelser, feil og mangler som Riksrevisjonen avdekker i sin rapport.
NAV-sjefen Tor Saglie innrømmer at kritikken er meget alvorlig. Da bør han også trekke den eneste konklusjonen som er naturlig i en slik situasjon. For en gangs skyld er jeg tilbøyelig til å være enig med Siv Jensen, som i en tale til Frp’s landsstyre i dag krever at NAV-sjefen trekker seg. Han er øverste sjef. Da nytter det ikke å peke nedover i systemet. Han bør selv ta ansvaret og gå av.
Oppdatering: Fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud sier at regjeringen har full tillit til Nav-sjefen og mener at Nav i ferd med å rydde opp i problemene. - Det gjenstår å se.
NAV-sjefen Tor Saglie innrømmer at kritikken er meget alvorlig. Da bør han også trekke den eneste konklusjonen som er naturlig i en slik situasjon. For en gangs skyld er jeg tilbøyelig til å være enig med Siv Jensen, som i en tale til Frp’s landsstyre i dag krever at NAV-sjefen trekker seg. Han er øverste sjef. Da nytter det ikke å peke nedover i systemet. Han bør selv ta ansvaret og gå av.
Oppdatering: Fungerende arbeidsminister Rigmor Aasrud sier at regjeringen har full tillit til Nav-sjefen og mener at Nav i ferd med å rydde opp i problemene. - Det gjenstår å se.
fredag 23. oktober 2009
Ikke komfortabel ved kongens bord
I går inviterte kongen stortingsrepresentantene til den tradisjonelle middagen på Slottet i Oslo. Den nyvalgte stortingsrepresentanten Snorre Valen kunne ikke for sin overbevisnings skyld stille. Han er republikaner. ”Det føles unaturlig og mot min overbevisning at grunnloven slår fast at kongen er hellig”, sier han. Han ville ikke følt seg ”komfortabel” med å gå i middagen, sier han til Adressa.no.
Prinsipper skal selvsagt respekteres. Og republikanere er vel de fleste av oss, vil jeg tro, hvis vi kun skal tenke i prinsipper. Litt trasig dette med grunnloven. Det kan være ett og annet noen hver ikke er helt komfortabel med der. Men vi må leve med det, inntil grunnloven eventuelt blir forandret.
Kongen tåler sikkert at en SV’er ikke ønsker å besudle sine prinsipper ved å stille til middag i hans bolig. Men det er lov å bevege seg på bakken. Vi har nå faktisk et monarki i dette landet. Litt respekt for vårt konstitusjonelle statsoverhode går det vel an å vise – selv om man er SV’er med øm samvittighet. Dessuten – når Valen lar seg velge til Stortinget, tyder det på at han har politiske ambisjoner. I hvert fall bør han ha det. Valen tilhører et parti som sitter i regjering. Han kan faktisk, hvis han er dyktig nok, risikere å bli ønsket som statsråd. Leit da at han må svare nei fordi han ikke vil føle seg komfortabel med å sitte ved kongens bord.
Prinsipper skal selvsagt respekteres. Og republikanere er vel de fleste av oss, vil jeg tro, hvis vi kun skal tenke i prinsipper. Litt trasig dette med grunnloven. Det kan være ett og annet noen hver ikke er helt komfortabel med der. Men vi må leve med det, inntil grunnloven eventuelt blir forandret.
Kongen tåler sikkert at en SV’er ikke ønsker å besudle sine prinsipper ved å stille til middag i hans bolig. Men det er lov å bevege seg på bakken. Vi har nå faktisk et monarki i dette landet. Litt respekt for vårt konstitusjonelle statsoverhode går det vel an å vise – selv om man er SV’er med øm samvittighet. Dessuten – når Valen lar seg velge til Stortinget, tyder det på at han har politiske ambisjoner. I hvert fall bør han ha det. Valen tilhører et parti som sitter i regjering. Han kan faktisk, hvis han er dyktig nok, risikere å bli ønsket som statsråd. Leit da at han må svare nei fordi han ikke vil føle seg komfortabel med å sitte ved kongens bord.
Ansvar for dårlig styrearbeid
En tidligere vannverks- og renseanleggssjef på Romerike ble i 2008 dømt til åtte års fengsel for å ha tappet to offentlige selskaper for 63 millioner kroner. Styrene fikk knusende kritikk i granskingen for ikke å ført noen kontroll med vannverkssjefen. Økokrim henla etterforskningen mot styremedlemmene, men ”vannverksboet” reiste erstatningskrav. 16 tidligere styremedlemmer inngikk i april i år forlik om å betale 5 millioner kroner i erstatning. 4,5 millioner av dette dekkes av en styreforsikring. De resterende 500 000 er ulikt fordelt mellom de 16 etter fartstid i styret. Det dreier seg om 31 000 kroner i snitt som de må betale av egen lomme.
Tolv har likevel tatt regningen uten mer om og men. Fire av styremedlemmene mente at kommunen burde være med å betale. De søkte Rælingen kommune om halvparten av forliksregningen samt advokatutgifter fordi de mener kommunen sviktet som eier av vann- og renseanlegget. Disse styremedlemmene, som alle er eller har vært kommunepolitikere, har gjennom årene hevet fete honorarer for å sitte i vannverkstyret. Nå vil de altså at kommunens innbyggere skal være med å betale for at de ikke har gjort jobben sin. Heldigvis har Rælingen kommune en ordfører med vurderingsevnen i behold. ”Vi kan ikke bruke innbyggernes penger på dette”, sier ordfører Øivind Sand, og føyer til: ”De fire som har bedt kommunen betale for deres unnfallenhet, har ikke forstått hva styreansvaret går ut på.”
At kommunens eierstyring også har sviktet, fritar ikke styremedlemmene for ansvar. Det ser ut som de fire styremedlemmene ikke har fått med seg at det innebærer et personlig ansvar å sitte i styret for et aksjeselskap. ”Mange har sagt til meg at hvis styreansvaret ikke gjøres gjeldende overfor styremedlemmene i denne saken, kan det knapt brukes overfor noen”, sa advokat Erling Grimstad etter at han sammen med Nedre Romerike distriktsrevisjon hadde gransket styrenes rolle i vannverkssaken. – De fleste vil nok si seg enig med advokaten.
De fire styremedlemmene er ikke alene. Vi husker historien fra i vår med Berit Kjøll som ville at skattebetalerne skulle være med betale den skyhøye regningen hun hadde pådratt seg for medierådgivning i Akersaken. Viljen til å motta solide honorarer for styreverv synes atskillig større hos enkelte enn viljen til å ta ansvaret for dårlig arbeid.
Tolv har likevel tatt regningen uten mer om og men. Fire av styremedlemmene mente at kommunen burde være med å betale. De søkte Rælingen kommune om halvparten av forliksregningen samt advokatutgifter fordi de mener kommunen sviktet som eier av vann- og renseanlegget. Disse styremedlemmene, som alle er eller har vært kommunepolitikere, har gjennom årene hevet fete honorarer for å sitte i vannverkstyret. Nå vil de altså at kommunens innbyggere skal være med å betale for at de ikke har gjort jobben sin. Heldigvis har Rælingen kommune en ordfører med vurderingsevnen i behold. ”Vi kan ikke bruke innbyggernes penger på dette”, sier ordfører Øivind Sand, og føyer til: ”De fire som har bedt kommunen betale for deres unnfallenhet, har ikke forstått hva styreansvaret går ut på.”
At kommunens eierstyring også har sviktet, fritar ikke styremedlemmene for ansvar. Det ser ut som de fire styremedlemmene ikke har fått med seg at det innebærer et personlig ansvar å sitte i styret for et aksjeselskap. ”Mange har sagt til meg at hvis styreansvaret ikke gjøres gjeldende overfor styremedlemmene i denne saken, kan det knapt brukes overfor noen”, sa advokat Erling Grimstad etter at han sammen med Nedre Romerike distriktsrevisjon hadde gransket styrenes rolle i vannverkssaken. – De fleste vil nok si seg enig med advokaten.
De fire styremedlemmene er ikke alene. Vi husker historien fra i vår med Berit Kjøll som ville at skattebetalerne skulle være med betale den skyhøye regningen hun hadde pådratt seg for medierådgivning i Akersaken. Viljen til å motta solide honorarer for styreverv synes atskillig større hos enkelte enn viljen til å ta ansvaret for dårlig arbeid.
lørdag 17. oktober 2009
torsdag 15. oktober 2009
Fattig-fusk
Vårt Lands kommentator, Per Anders Hoel, tar i en kommentar i dag et oppgjør med det som blir kalt regjeringens ”fattig-fusk med lekser” (dessverre bare i papiravisen). Regjeringen foreslår å bruke ca 178 millioner på tilbud om leksehjelp , som en del av Skolefritidsordningen (SFO). Tilbudet vil bli gitt til alle norske småskolebarn fra og med 2010. Ikke desto mindre lanserer regjeringen tilbudet som en del av sine tiltak mot fattigdom og regner de 178 millionene inn den milliarden man skryter av at man nå satser på fattigdomsbekjempelsen.
Én fattig familie er en for mye i vårt rike samfunn. Fattige familier skal ha hjelp, svært gjerne også i form av ekstra hjelp på skolen. Men er alle norske familier med barn i småskolealder nå å regne som fattige? Sannheten er at i praksis vil bare en liten del av de 178 millionene gå til fattige.
En av regjeringens medlemmer er i dag ute i avisene og beskylder en biskop for å snakke usant. Det forekommer meg at regjeringen kanskje burde ta en liten runde innenfor egne rekker om hva det vil si å snakke sant.
Én fattig familie er en for mye i vårt rike samfunn. Fattige familier skal ha hjelp, svært gjerne også i form av ekstra hjelp på skolen. Men er alle norske familier med barn i småskolealder nå å regne som fattige? Sannheten er at i praksis vil bare en liten del av de 178 millionene gå til fattige.
En av regjeringens medlemmer er i dag ute i avisene og beskylder en biskop for å snakke usant. Det forekommer meg at regjeringen kanskje burde ta en liten runde innenfor egne rekker om hva det vil si å snakke sant.
Ulike meninger – og takk for det
Både VG og Dagbladet later som om det er en stor nyhet at noen av Nobelkomiteens medlemmer i utgangspunktet argumenterte mot at Barack Obama skulle få fredsprisen. Jeg konstaterer at en samlet komite stod bak tildelingen, noe de angivelige opponentene selv understreker når de blir spurt.
Forutsatt at avisenes opplysninger er riktig, noe de godt kan være, må en spørre: Hva er det som er så sensasjonelt ved at Nobelkomiteen i utgangspunktet har hatt ulike meninger og eventuelt friske diskusjoner før de kom fram til enighet? For min egen del finner jeg det betryggende. Det skulle nå for øvrig bare mangle at medlemmene ikke hadde ulike meninger underveis. Hva er det VG og Dagbladet tror de sitter der for?
Forutsatt at avisenes opplysninger er riktig, noe de godt kan være, må en spørre: Hva er det som er så sensasjonelt ved at Nobelkomiteen i utgangspunktet har hatt ulike meninger og eventuelt friske diskusjoner før de kom fram til enighet? For min egen del finner jeg det betryggende. Det skulle nå for øvrig bare mangle at medlemmene ikke hadde ulike meninger underveis. Hva er det VG og Dagbladet tror de sitter der for?
onsdag 14. oktober 2009
Svimle kirkeledere?
”Kirke” og ”kultur” ligger under samme departement. Ansvarlig statsråd er Trond Giske. I går kunne statsråden sole seg i glansen og applausen fra kulturledere på pressekonferansen der kulturbudsjettet ble presentert, et budsjett som nok en gang kjennetegnes ved en enorm vekst. Ikke rart kulturlederne applauderte. ”Vi har fått masse, masse penger. Jeg blir helt svimmel”, sa en av dem til Aftenpostens medarbeider.
Kontrasten til Giskes kirkebudsjett er påfallende, for å si det mildt. Vi hører ingen applaus fra kirkeledere. Det er det heller ingen grunn til, og Giske bryr seg katten. Han vet at klager eller applaus fra det holdet betyr null og niks for hans image i offentligheten. For heller ikke mediene bryr seg i særlig grad om kirkebudsjettet. Bortsett fra avisa Vårt Land, er stillheten overdøvende.
Mens kulturfeltet fikk 810 millioner kroner mer enn i 2009, fikk kirken 30 millioner økning sammenlignet med 2009. Tjue av disse millionene er en økning i bevilgningen til trosopplæringen, og det er en ren oppfølging av stortingsvedtaket. Men det er den laveste bevilgningen siden reformen ble igangsatt, mindre enn forutsatt og i strid med Giskes uttalelse under fjorårets Kirkemøte om at han ønsket en raskere innføring av trosopplæringsreformen.
De siste årene har det vært nærmest krisestemning i bispedømmene på grunn av mangel på penger til helt nødvendig prestetjenester. Det foreslåtte budsjettet til presteskapet er 15 millioner mindre enn hva regnskapet for presteskapet viste for 2008. ”Jeg forstår ikke hvordan vi skal klare oss med mindre enn vi gjorde i 2008”, sier Kirkerådets leder Nils Tore Andersen. Det er det visst bare Giske som forstår. Andersen karakteriserer Giske som en dyktig politiker. Men desto større grunn er det til å kritisere ham. ”For det betyr at han får gjennom det han vil. Men kirken har han ikke vilje til å gjøre noe med”, sier Andersen, som kanskje vil få oppfylt sitt ønske om en ny kirkestatsråd. Spørsmålet er om det vil hjelpe. Vi har en regjering som er lite interessert i kirken, bortsett fra når de skal utnevne dens ledere.
Nils Tore Andersen treffer spikeren på hodet når han sier at dette er en struping av folkekirken. Statsråden bruker store ord i festtalene om ”folkekirken”. Men når det kommer til praksis, er holdningen en helt annen. Hvis kirkeledere blir svimle av å lese budsjettet, er det nok av helt andre grunner enn av glede.
Kontrasten til Giskes kirkebudsjett er påfallende, for å si det mildt. Vi hører ingen applaus fra kirkeledere. Det er det heller ingen grunn til, og Giske bryr seg katten. Han vet at klager eller applaus fra det holdet betyr null og niks for hans image i offentligheten. For heller ikke mediene bryr seg i særlig grad om kirkebudsjettet. Bortsett fra avisa Vårt Land, er stillheten overdøvende.
Mens kulturfeltet fikk 810 millioner kroner mer enn i 2009, fikk kirken 30 millioner økning sammenlignet med 2009. Tjue av disse millionene er en økning i bevilgningen til trosopplæringen, og det er en ren oppfølging av stortingsvedtaket. Men det er den laveste bevilgningen siden reformen ble igangsatt, mindre enn forutsatt og i strid med Giskes uttalelse under fjorårets Kirkemøte om at han ønsket en raskere innføring av trosopplæringsreformen.
De siste årene har det vært nærmest krisestemning i bispedømmene på grunn av mangel på penger til helt nødvendig prestetjenester. Det foreslåtte budsjettet til presteskapet er 15 millioner mindre enn hva regnskapet for presteskapet viste for 2008. ”Jeg forstår ikke hvordan vi skal klare oss med mindre enn vi gjorde i 2008”, sier Kirkerådets leder Nils Tore Andersen. Det er det visst bare Giske som forstår. Andersen karakteriserer Giske som en dyktig politiker. Men desto større grunn er det til å kritisere ham. ”For det betyr at han får gjennom det han vil. Men kirken har han ikke vilje til å gjøre noe med”, sier Andersen, som kanskje vil få oppfylt sitt ønske om en ny kirkestatsråd. Spørsmålet er om det vil hjelpe. Vi har en regjering som er lite interessert i kirken, bortsett fra når de skal utnevne dens ledere.
Nils Tore Andersen treffer spikeren på hodet når han sier at dette er en struping av folkekirken. Statsråden bruker store ord i festtalene om ”folkekirken”. Men når det kommer til praksis, er holdningen en helt annen. Hvis kirkeledere blir svimle av å lese budsjettet, er det nok av helt andre grunner enn av glede.
tirsdag 13. oktober 2009
Mer rettferdig
Regjeringens forslag om at boligens markedsverdi i større grad enn tidligere skal legges til grunn ved fastsettelsen av ligningsverdien, diskuteres livlig. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være riktig. Alle vet at ligningsverdiene på boliger er svært varierende og tilfeldige. De fleste kjenner eksempler på at to like boliger i samme område har helt ulik ligningsverdi. Eksemplene på urimelighetene er mange.
Et system som gjør en slik forskjellsbehandling mulig, kan ikke være riktig. En annen sak er spådommene om at dette bare er starten på en omlegging mot sterkere beskatning av boligen. Her er jeg ikke like sikker på om jeg liker utviklingen.
Et system som gjør en slik forskjellsbehandling mulig, kan ikke være riktig. En annen sak er spådommene om at dette bare er starten på en omlegging mot sterkere beskatning av boligen. Her er jeg ikke like sikker på om jeg liker utviklingen.
mandag 12. oktober 2009
Ikke flere festivaler?
LO vil at kulturminister Trond Giske skal overta som helseminister, forteller Dagbladet.
Ja, det er vel ikke flere festivaler igjen å besøke?
Ja, det er vel ikke flere festivaler igjen å besøke?
søndag 11. oktober 2009
Tenk deg om, Jagland
Thorbjørn Jagland avviser alle innvendinger mot at hans lederskap i Nobelkomiteen. Jeg har stor respekt for Jagland, og mener han ville være en utmerket leder av komiteen. Men når så mange mener han ikke bør ha denne funksjonen samtidig som han er generalsekretær i Europarådet, bør han tenke seg om en gang til om denne kombinasjonen er særlig klok. Og det er vel og merke ikke bare Siv Jensen og andre politiske motstandere som er kritiske. At en uhildet kapasitet som Eivind Smith, professor i rettsvitenskap, råder Jagland til å trekke seg, gjør inntrykk. Smith mener at den administrative lederen for en organisasjon som Europarådet bør unngå å assosieres med fredspriser som potensielt kan være kontroversielle.
Dette har ingen ting med den aktuelle tildelingen å gjøre. Pristildelingen til Obama lar seg forsvare, selv om man kan spørre om ikke Nobelkomiteen har gjort Obama en bjørnetjeneste ved å gi ham prisen på dette tidspunktet. Jagland har forsvart pristildelingen godt. Hans kritikere blir svar skyldig når han spør hvem som har gjort mer enn Obama det siste året. Men det kan dukke opp kandidater som er atskillig mer kontroversielle i Europa enn Obama. Da vil Jagland ha et problem. At noen i det hele tatt stiller spørsmål ved hans habilitet som leder av Nobelkomiteen samtidig som han er generalsekretær i Europarådet, er egentlig problematisk nok. Nobelkomiteen må være så uhildet og uangripelig som overhodet mulig. Å spille hasard med et så viktig prinsipp for fredsprisens status og anseelse, er ikke klokt.
Dette har ingen ting med den aktuelle tildelingen å gjøre. Pristildelingen til Obama lar seg forsvare, selv om man kan spørre om ikke Nobelkomiteen har gjort Obama en bjørnetjeneste ved å gi ham prisen på dette tidspunktet. Jagland har forsvart pristildelingen godt. Hans kritikere blir svar skyldig når han spør hvem som har gjort mer enn Obama det siste året. Men det kan dukke opp kandidater som er atskillig mer kontroversielle i Europa enn Obama. Da vil Jagland ha et problem. At noen i det hele tatt stiller spørsmål ved hans habilitet som leder av Nobelkomiteen samtidig som han er generalsekretær i Europarådet, er egentlig problematisk nok. Nobelkomiteen må være så uhildet og uangripelig som overhodet mulig. Å spille hasard med et så viktig prinsipp for fredsprisens status og anseelse, er ikke klokt.
torsdag 8. oktober 2009
En statsråd som ville noe
Bjarne Håkon Hanssen gir seg som statsråd og politiker. Etter 18 år i toppolitikken har motivasjonen begynt å svikte. Han er ikke lenger hundre prosent dedikert, sier han, og mener derfor han gjør statsministeren en tjeneste ved å gå av. Statsministeren sier han er overrasket. Hanssen har flere ganger etter valget bedyret at han aktet å fortsette. Sannheten er at han allerede tre dager etter valget bestemte seg for å gå av, og kort tid senere informerte han Stoltenberg. Men nå orket han ikke lenger de hvite løgnene, sier han til VG, og begrunner sin litt tvilsomme omgang med sannheten med at han ville gi statsministeren ro i arbeidet med ny statsrådkabal. I og for seg en hederlig begrunnelse, men spørsmålet er om det var begrunnelse god nok for ikke å si sannheten med en gang.
Mange vil beklage at Bjarne Håkon Hanssen går av. Han har vært regjeringens sterkeste kort ved siden av Gahr Støre – og foran statsministeren selv, som etter min mening er mer en administrator enn en sterk og visjonær politisk leder. Hanssen overtok Helsedepartementet etter at regjeringens kanskje aller svakeste kort, Sylvia Brustad, av en eller annen merkelig grunn skulle inn i det departementet også.
Hanssen har vært reformstatsråden. Når reformer skulle innføres, var Hanssen mannen som ble satt på oppgaven. Ikke alltid noen lett jobb, og han har ofte vært kontroversiell. Men vi har merket at mannen har hatt kraft, han har villet noe med sitt politiske arbeid. Det er ikke alltid like lett å merke hos alle de andre statsrådene. Dessuten har Bjarne Håkon Hanssen hatt smilet, han har vært folkelig og har snakket et språk de fleste har forstått.
Mange vil beklage at Bjarne Håkon Hanssen går av. Han har vært regjeringens sterkeste kort ved siden av Gahr Støre – og foran statsministeren selv, som etter min mening er mer en administrator enn en sterk og visjonær politisk leder. Hanssen overtok Helsedepartementet etter at regjeringens kanskje aller svakeste kort, Sylvia Brustad, av en eller annen merkelig grunn skulle inn i det departementet også.
Hanssen har vært reformstatsråden. Når reformer skulle innføres, var Hanssen mannen som ble satt på oppgaven. Ikke alltid noen lett jobb, og han har ofte vært kontroversiell. Men vi har merket at mannen har hatt kraft, han har villet noe med sitt politiske arbeid. Det er ikke alltid like lett å merke hos alle de andre statsrådene. Dessuten har Bjarne Håkon Hanssen hatt smilet, han har vært folkelig og har snakket et språk de fleste har forstått.
onsdag 7. oktober 2009
Biskopenes samlivsetiske utredning
Biskopene i Den norske kirke skal utrede de samlivsetiske utfordringene som vi står overfor i dagens samfunn. Det er naturligvis ikke minst den nye ekteskapsloven, som den politiske eliten har tredd nedover hodet på oss, som danner bakgrunnen for initiativet. Men lederen for utvalget, biskop Helga Haugland Byfuglien understreker at utredningen skal arbeide med seksualitet og samlivsformer i et bredere perspektiv. Vi skal bevege oss fra homofili og likekjønnet samliv og også over i det heterofile samliv, sier hun til Vårt Land.
Det er bra. Ikke minst trenger vi nå fra kirkens side en grundig utredning av samboerskapet. Så sent som i 1995 sa et samlet bispekollegium nei til prester i samboerforhold. Jeg er spent på hva biskopene vil komme til i dette spørsmålet. Holdningsendringen i folket har vært formidabel, også innenfor kristelige sammenhenger. Det gjelder ikke bare blant unge mennesker. Forbløffende ofte møter en nå eldre mennesker fra tradisjonelt bedehusmiljø og som står for til dels meget konservative teologiske oppfatninger, som ikke synes å ha noen problemer med å etablere seg i samboerforhold.
Biskopene bør også ta for seg polygamiet, dvs ekteskap der en person er gift med to eller flere personer samtidig. Dette er en samlivsform som er velkjent i andre samfunn, ikke bare historisk sett, men som fortsatt er akseptert og lovlig i enkelte land. I Norge er flerekteskapet forbudt. Men på bakgrunn av den argumentasjon – eller kanskje snarere mangel på argumentasjon som vi har opplevd i forbindelse med den nye ekteskapsloven, er det ikke overraskende at mange spør hvorfor polygamiet ikke skal være tillatt.
Noen har allerede begynt å praktisere samlivsformen. I fjor kunne vi i et avisoppslag lese om ung kvinne som hadde flyttet inn hos et ektepar. Begge kvinnene elsket mannen, fikk vi vite. Selv om bare den ene var gift med mannen, levde de sammen som om begge var gift med ham. Nå hadde de kjøpt hus sammen. De to kvinnene hadde hvert sitt soverom. Mannen sov hos dem annenhver natt, og ingen av dem hadde problemer med det.
Ingen bør bli overrasket om vi snart får et krav om at flerekteskap må bli lovregulert. Kravet er allerede reist i enkelte politiske miljøer. Snart dukker det vel opp som et benkeforslag på landsmøtet til et politisk parti for så å gå rett inn i en eller annen regjeringserklæring. I tråd med den mangel på skikkelig saksbehandling som vi opplevde i forbindelse med den nye ekteskapsloven, vil vel også et slikt forslag gli mer eller mindre bevisstløst igjennom.
Biskopenes utvalg skal bruke to år på sin utredning. De bør bruke tiden godt.
Det er bra. Ikke minst trenger vi nå fra kirkens side en grundig utredning av samboerskapet. Så sent som i 1995 sa et samlet bispekollegium nei til prester i samboerforhold. Jeg er spent på hva biskopene vil komme til i dette spørsmålet. Holdningsendringen i folket har vært formidabel, også innenfor kristelige sammenhenger. Det gjelder ikke bare blant unge mennesker. Forbløffende ofte møter en nå eldre mennesker fra tradisjonelt bedehusmiljø og som står for til dels meget konservative teologiske oppfatninger, som ikke synes å ha noen problemer med å etablere seg i samboerforhold.
Biskopene bør også ta for seg polygamiet, dvs ekteskap der en person er gift med to eller flere personer samtidig. Dette er en samlivsform som er velkjent i andre samfunn, ikke bare historisk sett, men som fortsatt er akseptert og lovlig i enkelte land. I Norge er flerekteskapet forbudt. Men på bakgrunn av den argumentasjon – eller kanskje snarere mangel på argumentasjon som vi har opplevd i forbindelse med den nye ekteskapsloven, er det ikke overraskende at mange spør hvorfor polygamiet ikke skal være tillatt.
Noen har allerede begynt å praktisere samlivsformen. I fjor kunne vi i et avisoppslag lese om ung kvinne som hadde flyttet inn hos et ektepar. Begge kvinnene elsket mannen, fikk vi vite. Selv om bare den ene var gift med mannen, levde de sammen som om begge var gift med ham. Nå hadde de kjøpt hus sammen. De to kvinnene hadde hvert sitt soverom. Mannen sov hos dem annenhver natt, og ingen av dem hadde problemer med det.
Ingen bør bli overrasket om vi snart får et krav om at flerekteskap må bli lovregulert. Kravet er allerede reist i enkelte politiske miljøer. Snart dukker det vel opp som et benkeforslag på landsmøtet til et politisk parti for så å gå rett inn i en eller annen regjeringserklæring. I tråd med den mangel på skikkelig saksbehandling som vi opplevde i forbindelse med den nye ekteskapsloven, vil vel også et slikt forslag gli mer eller mindre bevisstløst igjennom.
Biskopenes utvalg skal bruke to år på sin utredning. De bør bruke tiden godt.
søndag 4. oktober 2009
Spennende sesonginnspurt
Molde ser ut til å ha mistet grepet, mens Odd-trener Fagermo, tross 2-1-seier over Molde, har mistet troen på medalje og sikter seg inn på fjerdeplassen. På Marienlyst i Drammen vant Strømsgodset sekspoeng-kampen mot Bodø-Glimt. Etter en nervøs førsteomgang, scoret Godset det viktige førstemålet tidlig i 2. omgang, og derfra og inn dominerte Godset stort og vant en fortjent 3-0-seier. Glimt mente de hadde en ball inne, men har visst glemt at hele ballen skal være over streken for at det kan dømmes mål. Gåtefullt at Godset ikke har klart å vinne en eneste bortekamp denne sesongen. Men med den flyten Godset har nå, er sjansen stor for at de to siste bortekampene vil gi seier. Fortsetter Godset å spille bra på hjemmebane, kan de tre siste kampene ende med ni poeng og full pott, slik trener Deila nå satser på.
Nok en gang må en nesten føle med Lyn. Laget solgte seg dyrt mot Lillestrøm, nettopp slik veteranen Riseth har forutsett. Lyn åpnet med en praktscoring. Så utlignet Lillestrøm med en Sundgot-scoring. At det kunne se ut som Sundgot nok en gang brukte handa, skyldes vel at vi er vant til at denne karen har en tendens til å spille håndball på fotballbanen. Nok en LSK-scoring, og dermed er Lyn ferdig i Tippeligaen for denne gang. Stabækseier over Fedrikstad økte sjansene for at Fredrikstad vil slå følge med Lyn. Jeg tror Bodø-Glimt klarer to hjemmeseire og berger kvalikplassen med det, men er slett ikke sikker på at Fredrikstad klarer mer enn maks tre poeng på de siste kampene.
LSK sikret Tippeligaspill neste sesong. Det samme gjorde sannsynligvis Aalesund som klarte ett poeng i Sandefjord. Brann og Tromsø er trygt plassert på midten, og Rosenborg er suveren vinner. Litt spenning knytter seg til hvem som tar sølvet og bronsen, men det ligger vel an til at det blir Molde og Stabæk, muligens i omvendt rekkefølge, hvis da ikke Brann mot formodning skulle lykkes å knipe medalje. Til tross for at gullet for lengst er avgjort, så har vi likevel noe spenning i toppen. Men nedrykksstriden er atskillig mer spennende!
Oppdatering:
Ingen spesielt stor overraskelse at Rosenborg gikk på sitt første nederlag, 2-3 mot Start på hjemmebane. Seriegullet var klart allerede etter forrige serierunde. Da er det ikke unaturlig at man mister konsentrasjonen og slapper litt av.
Nok en gang må en nesten føle med Lyn. Laget solgte seg dyrt mot Lillestrøm, nettopp slik veteranen Riseth har forutsett. Lyn åpnet med en praktscoring. Så utlignet Lillestrøm med en Sundgot-scoring. At det kunne se ut som Sundgot nok en gang brukte handa, skyldes vel at vi er vant til at denne karen har en tendens til å spille håndball på fotballbanen. Nok en LSK-scoring, og dermed er Lyn ferdig i Tippeligaen for denne gang. Stabækseier over Fedrikstad økte sjansene for at Fredrikstad vil slå følge med Lyn. Jeg tror Bodø-Glimt klarer to hjemmeseire og berger kvalikplassen med det, men er slett ikke sikker på at Fredrikstad klarer mer enn maks tre poeng på de siste kampene.
LSK sikret Tippeligaspill neste sesong. Det samme gjorde sannsynligvis Aalesund som klarte ett poeng i Sandefjord. Brann og Tromsø er trygt plassert på midten, og Rosenborg er suveren vinner. Litt spenning knytter seg til hvem som tar sølvet og bronsen, men det ligger vel an til at det blir Molde og Stabæk, muligens i omvendt rekkefølge, hvis da ikke Brann mot formodning skulle lykkes å knipe medalje. Til tross for at gullet for lengst er avgjort, så har vi likevel noe spenning i toppen. Men nedrykksstriden er atskillig mer spennende!
Oppdatering:
Ingen spesielt stor overraskelse at Rosenborg gikk på sitt første nederlag, 2-3 mot Start på hjemmebane. Seriegullet var klart allerede etter forrige serierunde. Da er det ikke unaturlig at man mister konsentrasjonen og slapper litt av.
torsdag 1. oktober 2009
Klokt av biskop Kjølaas
Biskop Kjølaas har fattet en klok beslutning når han har overprøvd avgjørelsen i arbeidsutvalget i Tromsø domkirkes menighetsråd om å nekte AsiaLink og Broder Yun å holde et møte i Tromsø domkirke. Arbeidsutvalget avgjørelse kunne hatt mening hvis man hadde prøvd å begrunne den med holdbare læremessige argumenter. Det har man ikke gjort, og det hadde man vel heller neppe klart. I stedet har man vist til at arrangementet ville ”bryte for mye med den profil” man ønsker at Domkirken i Tromsø skal ha. Profilen man ønsker å ha er ”folkekirkelig”.
Biskop Kjølaas har reddet menighetsrådets arbeidsutvalg fra å dumme ut domkirken i Tromsø fullstendig. Saken blir ikke bedre for menighetsrådets leder når Vårt Land kan opplyse at han har svart Asia Link at det ikke finnes noen ankemulighet i slike saker. Det gjør det vitterlig. Slike saker kan ankes til biskopen. Det har Asia Link gjort, og biskopen har overprøvd arbeidsutvalgets uholdbare avgjørelse.
Arbeidsutvalget i Tromsø domkirkes menighetsråd bør lese biskopens begrunnelse nøye og ta lærdom. Biskopen sier at Broder Yuns historie er noe kristne trenger å høre. Det er viktig at vi som kristne hører vitnesbyrd fra forfulgte rundt om i verden, og dette er en anledning til det. Vi ber ofte for de fattige og undertrykte, men glemmer de forfulgte. Jeg mener vi har et særlig ansvar for dem, sier Kjølås.
Biskop Kjølaas har reddet menighetsrådets arbeidsutvalg fra å dumme ut domkirken i Tromsø fullstendig. Saken blir ikke bedre for menighetsrådets leder når Vårt Land kan opplyse at han har svart Asia Link at det ikke finnes noen ankemulighet i slike saker. Det gjør det vitterlig. Slike saker kan ankes til biskopen. Det har Asia Link gjort, og biskopen har overprøvd arbeidsutvalgets uholdbare avgjørelse.
Arbeidsutvalget i Tromsø domkirkes menighetsråd bør lese biskopens begrunnelse nøye og ta lærdom. Biskopen sier at Broder Yuns historie er noe kristne trenger å høre. Det er viktig at vi som kristne hører vitnesbyrd fra forfulgte rundt om i verden, og dette er en anledning til det. Vi ber ofte for de fattige og undertrykte, men glemmer de forfulgte. Jeg mener vi har et særlig ansvar for dem, sier Kjølås.
Abonner på:
Innlegg (Atom)