Gros skattesak

Lørdag stod jeg utenfor en Narvesenkiosk og tittet på avisoppslagene. En eldre mann jeg ikke kjenner, rev tak i meg, pekte på oppslaget om Gro som ikke betaler skatt, og fnyste: ”I går var det oppslag om at hun tar 350.000 for et foredrag. Og nå dette! Fy!!” – Søndag var jeg i et vennelag der samme sak ble tema. Bølgene gikk høyt i samtalen. Noen syntes reaksjonene var et typisk uttrykk for norsk smålighet og la vekt på at den tidligere statsministeren ikke hadde gjort noe galt. Andre la mer vekt på at en burde vente mer av en tidligere toppolitiker som aldri nølte med å slå ned på folks skatteunndragelser. Alle kunne enes om at hun har opptrådt dumt.

Uansett hvilken begrunnelse myndighetene i sin tid hadde for å innføre den selsomme regel at norske statspensjonister som er bosatt i Frankrike, ikke skal betale skatt, synes det åpenbart galt at en toppolitiker med meget gunstig pensjon, skal slippe unna skatten. Det vil være ulike meninger om hun burde ha benyttet seg av ordningen. Kanskje kunne en ha ventet at hun straks hun ble klar over forholdet, hadde meldt fra om hvor uheldig denne ordningen slår ut. Gro Harlem Brundtland er ingen hvem som helst. Med hennes historie må hun nok finne seg i at hennes økonomiske disposisjoner blir gransket nøye, slik alle personer i høye offentlige posisjoner må regne med. Det dreier seg faktisk om troverdighet, om liv og lære. Gro bidro i sin tid til å felle Jan P. Syse i en skattesak som bare var blåbær i forhold til denne, og hun har vært en flittig bruker av det norske helsevesenet etter at hun bosatte seg i Nice, forteller Dagbladet.

I dag forteller avisene at hun akter å flytte hjem til Norge. Barn og barnebarn vil gjerne ha henne nærmere. Mon tro om ikke hennes partifeller også gleder seg over det. Dermed kommer hun i hvert fall til å betale skatt.

Gros omdømme betyr kanskje ikke så mye for henne selv lenger. Men selv om hun ikke lenger er politisk aktiv i Ap, rammes partiets omdømme hardt blant folk flest. Ap tåler ikke mange saker av denne typen.