De siste dagene har vi fått fortalt en historie om spillet bak kulissene da en av medie-Norges viktigste stillinger skulle besettes, konsernsjef i A-pressen. Det var Kåre Valebrokk som i en kommentarartikkel i Aftenposten fortalte historien om hvordan statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre lot seg bruke som referanser for en søker som hadde vært statssekretær i Stoltenbergs tidligere regjering. Stoltenberg og Støre møtte opp i et hemmelig møte hos styrelederen for A-pressen, Knut Brundtland, for å anbefale Jan Erik Larsen. Her møtte også sjefen for Telenor, som er hovedaksjonær i A-pressen sammen med LO.
Både Stoltenberg og Gahr Støre bagatelliserer saken. Støre sier at når han blir bedt om å stille opp for å gi sin vurdering som referanse, så gjør han det. Nei, Støre, det er nettopp det du ikke gjør! Du og Stoltenberg bekler de to viktigste politiske posisjonene i Norge, og da kan dere ikke la dere bruke som referanser for søkere til topposisjoner i næringslivet, og spesielt ikke i en medieorganisasjon.
Jeg anser det som en selvfølge at den aktuelle søkeren har spurt de to om de var villige til å være referanser. I hvert fall er det vanlig folkeskikk. Stoltenberg og Støre burde da ha forklart at det kan de ikke, så lenge de sitter i de politiske posisjonene de gjør. Når så ikke skjedde, burde det i hvert fall ha ringt ei klokke i deres hoder når Brundtland innkalte til hemmelig møte.
Her har Stoltenberg og Støre gjort ei blemme, som er alvorlig nok, ikke minst på bakgrunn av Ap's lite beundringsverdige historie i saker av denne art. Begge hadde gjort klokt i å innrømme det. Detaljene omkring møtet viser med all ønskelig tydelighet at hele ”settingen” måtte skape en atmosfære av press overfor Telenor-direktøren, som ikke ønsket Larsen i stillingen. At Telenor-sjefen ikke lot seg presse, taler til hans fordel. At styreleder Brundtland på det aktuelle tidspunktet ikke en gang hadde møtt Larsen, sier det meste om styrelederens vurderingsevne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar