Jeg hører til dem som ikke har villet være med på hylekoret mot stortingsrepresentantenes materielle vilkår, inkludert deres lønn. Mange innlegg i denne debatten gjennom årene smaker etter min mening alt for mye av smålighet og billig politikerkritikk. Stortingsrepresentantene har en ansvarsfull jobb, og jeg vil tro de aller fleste også arbeider hardt og samvittighetsfullt.
I og med at stortingsrepresentantenes lønn nå har kommet på et rimelig høyt nivå, må det være lov å mene at det ikke er noen grunn til at stortingslønnen skal øke mer enn lønningene til folk flest. SV har gjort seg til talsmann for dette synet. Man kan mene hva man vil om SVs holdning til stortingsrepresentantenes lønnsøkning. Noen vil hevde at det ikke er noe annet enn et populistisk forslag som kan fremmes i trygg forvissning om at det ikke blir vedtatt. Carl I. Hagen og Inge Lønning er provosert over SVs holdning og sier de har sett seg lei på de årlige demonstrasjonsforslagene til SV. De mener det oser av dobbeltmoral. Lønning og Hagen går inn for en ordning med selvbestemt lønn lavere enn den regulativ og vedtak fastsetter. Dermed kan SVere og andre som måtte gå inn for lavere lønn, selv velge.
Jeg er tilbøyelig til å være enig med Klassekampen som på lederplass i dag skriver at dette er et forsøk på ”å framstille motstanderne av økte politikerlønninger som noen store hyklere; på den ene siden går SV-erne imot økte lønninger, men når den månedlige sjekken kommer, tar de gladelig imot. Det er å misbruke Stortingets verdighet å senke argumentasjonen ned på et slikt nivå.”
At Carl I. Hagen legger seg på et slikt argumentasjonsnivå, er ikke overraskende. Men at Inge Lønning gjør det samme, er både overraskende og skuffende. Også for stortingsrepresentanter må det være slik at en vedtatt lønnsøkning skal gjelde for alle. Ingen kan ”kreve” at kolleger skal avstå fra deler av den vedtatte lønnen fordi om man har vært imot lønnsøkningen. Så får den enkelte selv avgjøre hva de vil bruke pengene til. Det har ingen andre noe med.
1 kommentar:
Etter min mening jobber (i alle fall et stort flertall av) stortingsrepresentantene steinhardt for lønnen, og den relativt lave jobbsikkerheten (4-årskontrakt), det høye mediepresset og de enorme forventningene de stilles overfor både fra sentralt i partiet og ikke minst fra fylkespartiet sitt, rettferdiggjør i stor grad både lønningene og nivået på lønnsøkningene.
Imidlertid står SV fritt til å mene akkurat hva de vil (selv om man kanskje tidvis kunne tenke seg at det hadde vært deilig dersom akkurat SV ikke gjorde det), og Inge Lønning har mistet noe av min respekt med dette utspillet.
Likevel er det forstemmende å se at SV-representanter med dette beskylder Hagen og Lønning for "sandkasseretorikk". De som har Kristin "Jeg er så lei av den klysa Sanner" Halvorsen og Erik "Høybråten surmuler og er småprompete" Solheim på sin side kan ha nytte av det ypperlige skriftord om flis, bjelke og diverse øyne.
Legg inn en kommentar