Et selvsentrert innlegg denne gangen. I dag er det to år siden jeg startet å blogge. I løpet av disse to årene har jeg skrevet 264 innlegg. I tillegg kommer ”Sitater”, som jeg startet med for noen uker siden. Men de er altså ikke skrevet av meg.
Det første var et mediekritisk innlegg. Jeg mente det svekket medienes troverdighet når personer som hadde vært en sentral del i mediebildet den siste uka, skulle sitte i et TV-program å kommentere hva som hadde hendt nettopp denne uka. Eksemplet illustrerer et fenomen som jeg har vært innom flere ganger: TV- og radioredaksjonene kan være utrolig snevre når de inviterer til studio. Det er blitt en del mediekritikk på bloggen min. (Se oversikten over temagruppene i høyre spalte.) Jeg har lenge vært opptatt av temaet. Synes mediene selv er for dårlige her, selv om det nok har kommet seg en del i det siste.
Som kirkeengasjert er det naturligvis blitt mange innlegg om kirke- og kristenliv, kirkeordningsspørsmål osv. Jeg signaliserer da også det i undertittelen på bloggen. I løpet av disse to årene har vi opplevd et gjennombrudd i kirkens frigjøringsprosess fra staten. Spørsmålet opptar meg. Ikke minst er jeg opptatt av at det ikke skal være staten, men kirken selv som ansetter sine ledere. Når kirkestatsråden suverent ser bort fra helt klare kirkelige vota i bispeutnevnelser, reagerer jeg.
Pedagogikk er mitt fag. Spesielt har jeg vært opptatt av barns og unge utvikling og oppdragelse i familien. Derfor skriver jeg naturlig nok en del om familiepedagogiske og familiepolitiske spørsmål. Jeg synes ikke familiespørsmål har tilstrekkelig prioritet – verken i pedagogikken eller i politikken.
Jeg er samfunnsinteressert – og har gjerne meninger om mye. Derfor synes jeg det er artig å skrive blogg, der en kan utfolde seg i frihet. Flere burde delta i debatten på nettet. Nettet er ”meningsmediet” fremfor noe i dagens samfunn. Jeg savner at flere i min generasjon deltar. De unge er utrolig aktive bloggere, og flott er det. Men også folk som har levd noen år, burde bli mer synlige på denne arenaen.
1 kommentar:
Enig med deg i at det burde vært flere eldre bloggere.
Da jeg var på et seminar om selvmord denne uka (der jeg fikk en psykisk helse-pris), var det en filosof der på 65 år som sa at han tenkte annerledes om "frie valg" i dag enn han tidligere har gjort gjennom sin karriere som intellektuell (fritt etter hukommelsen).
Legg inn en kommentar