Priser kan være en hyggelig måte å vise anerkjennelse på. Men det blir noe merkelig paradoksalt ved hele prisbegrepet når man også velger å bruke det i negativ betydning. Under homoparaden i Oslo tidligere i sommer delte man ut en såkalt homofobpris til Frp’s Ulf Erik Knudsen. Begrunnelsen for å tildele Knudsen denne tvilsomme prisen, var at han fra Stortingets talerstol ga uttrykk for det som blir kalt ”tydelig motstand” mot en felles ekteskapslov. I denne saken blir det åpenbart ikke tålt. Jeg er uenig med Frp’s Ulf Erik Knudsen i mye. Men jeg finner det usaklig og direkte intolerant med en slik ”pristildeling”.
Bruken av betegnelsen ”homofobi” har grepet om seg, og brukes altså også som betegnelse på en pris. Dette er ikke annet enn å stigmatisere folk for deres meninger. På denne måten glir man unna en saklig debatt. I stedet for rasjonell imøtegåelse av argumenter, tyr man til personkritikk, og utsetter sine meningsmotstandere for mistanke om at de ligger under for en psykologisk diagnostiserbar fobi. Jeg synes det er direkte uverdig å bruke slike virkemidler i den offentlige debatt.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa stilte opp på det samme arrangementet og mottok den såkalte homofrydprisen, en pris hun ifølge NTB’s referat satte stor pris på å få. Ved sin deltagelse og akseptering av denne prisen er hun med og legitimerer stigmatiseringen av meningsmotstandere. Det burde en statsråd ha holdt seg for god for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar