Stakkars mann

Den svenske fotballspilleren Zlatan Ibrahimovic skal skifte klubb, fra spanske Barcelona til italienske AC Milan. Det betyr at han vil gå ned fra 98 millioner kroner til 63 millioner i årslønn, kan VG fortelle. ”Et massivt lønnskutt”, ifølge samme avis.
Stakkars mann, hvordan skal han klare seg med så lite?

Når besteforeldre skiller seg

Statistisk sentralbyrås statistikk over ekteskap og skilsmisser viser at skilsmisser begynner å bli mer vanlig også blant eldre mennesker. I løpet av de siste par tiårene har skilsmisseraten blant folk over 60 år blitt doblet. Som seniorforsker Turid Noack i Statistisk sentralbyrå understreker i Vårt Land, må en imidlertid merke seg at denne doblingen er fra et veldig lavt nivå, et nivå som er vesentlig lavere enn blant yngre årsklasser. Noack opplyser også at vi ikke vet så mye om hvor mange skilte eldre som gifter seg igjen, men i den grad de gjør det, er sjansen for å bli skilt på nytt noe større. De eldre kvinnene som skiller seg, kan dessuten få problemer med å finne seg en ny mann, fordi ”markedet” for eldre kvinner er veldig stramt.

I et familiepedagogisk perspektiv kan det være interessant å notere seg at skilsmisse mellom besteforeldre kan ha ulike konsekvenser og innebærer spesielle utfordringer når det gjelder forholdet til barnebarna, ikke minst hvis besteforeldrene innleder nye forhold. En av konsekvensene er at skilte og gjengiftet besteforeldre ofte har mindre kontakt med barnebarna enn besteforeldre som fortsatt lever i første ekteskap. Spesielt blir morfars bånd til barnebarn svekket når han ikke lenger er gift med mormor. Det viser at besteforeldre som blir skilt og eventuelt etablerer seg i et nytt forhold, bør være særlig oppmerksomme og aktive for å opprettholde god kontakt med barnebarna. Forskning har også vist at skilsmisse i besteforeldregenerasjonen har mer negative konsekvenser for støtte, læring og gjensidighet i barns relasjon til besteforeldre enn brudd mellom foreldrene.

Om å lytte

Nesten hver annen velger mener regjeringen generelt er dårlig til å lytte til lokale oppfatninger når de treffer vedtak, viser en meningsmåling Respons har gjort for Aftenposten.

”Dette er tall jeg lytter til”, sier statsminister Jens Stoltenberg i en kommentar. Kanskje han heller skulle lytte til folket?

Bekjennelseskravet i Krf

KrFs strategiutvalg går enstemmig inn for å fjerne kravet om at tillitsvalgte i Krf ved siden av å være enig i partiets grunnsyn også må være bekjennende kristne. Dette vil skape strid i partiet, dvs. striden om denne saken er der allerede. Slik sett vil kanskje noen si at man burde ha latt saken ligge. Er det noe Krf nå ikke trenger, er det indre strid. Vårt Lands Helge Simonnes har derfor antagelig rett når han i en nettkommentar skriver at forslaget innebærer en viss risiko for Krf.

Personlig har jeg i en tidligere kommentar gitt uttrykk for at den foreslåtte endringen i seg selv neppe vil gi mange nye stemmer. Når jeg likevel tror en slik endring er nødvendig, er det rett og slett fordi bekjennelseskravet har overlevd seg selv. Bestemmelsen har i praksis lenge vært død, men har nok fortsatt en ikke ubetydelig symbolverdi. Men det blir stadig vanskeligere for folk å forstå at regelen skulle være nødvendig, og det kan være en fare for at den skygger for politikken. Dessuten innebærer den ingen garanti for at politikken virkelig har den forankring partiet vil være forpliktet på. Det blir mer og mer viktig å tydeliggjøre at det er forskjell på politisk parti og menighet. Tilslutning og lojalitet til partiets verdigrunnlag og den til enhver tid vedtatte politikk bør være nok i et politisk parti. Dertil kommer at enhver valgforsamling som utpeker tillitsvalgte, ut fra demokratiske prinsipper velger hvem de vil og på eget ansvar. Derfor tror jeg Krf bør ta den risikoen som en fjerning av bekjennelseskravet måtte innebære. Kanskje får politisk kommentator i Nationen, Berit Aalborg, rett når hun i Dagsnytt 18 sier hun ikke tror forslaget vil føre til noen særlig stor avskalling i partiet.

Det er hevdet at partiets mer ”konservative” kjernetropper vil ha store problemer med å akseptere den foreslåtte endringen, og at mange ikke vil kunne identifisere seg med partiet hvis bekjennelseskravet til de tillitsvalgte blir fjernet. Men i møte med fakta er det noe her som skurrer. Krf har de siste årene opplevd en ikke ubetydelig avskalling av nettopp sine mer ”konservative” kristne velgere til Frp. Etter det jeg vet har Frp ikke noe krav til sine tillitsvalgte om kristen bekjennelse. De velgerne som har gått fra Krf til Frp har snarere begrunnet sin endring i partipreferanse i Frp’s politikk og ikke i kandidatenes personlige trosbekjennelse.

Jeg er enig med Strategiutvalgets leder, Dagrun Eriksen, når hun sier at det er viktigere å definere partiets oppdrag ved å styrke den eksisterende formålsparagrafen og partiets politiske profil enn å beholde et sovende bekjennelseskrav. Men nettopp derfor er det skuffende at utvalget hun leder, ikke har vært i stand til å samle seg om et felles forslag til formålsformulering. Her får partiets øverste organer en stor utfordring.

Oppdatering:
Hva ønsker Høybråten?
Advarer mot å droppe bekjennelseskravet

Gåtefullt og uforståelig

Vallepresten som i februar ble dømt i Kristiansand Tingrett for selv å ha stått bak sabotasje og trusselbrev mot ham selv, ble heller ikke trodd av lagmannsretten. Presten ble av en enstemmig Agder lagmannsrett dømt for to tilfeller av falsk anmeldelse. Det er ikke vanskelig å være enig med biskop Skjevesland, som sier at dette først og fremst er en trist sak for presten selv og for hans familie. Det er fint å se at biskopen ønsker å følge opp presten og familien med omsorg.

Men også den menigheten presten var satt til å tjene, trenger god oppfølging. Det sviket folk i Valle har opplevd, må kjennes tungt. Da presten gikk ut med sine påstander om at han var utsatt for drapstrusler og sabotasje, organiserte bygdefolket fakkeltog til støtte for ham, og flere politikere holdt støtteappeller i Valle sentrum. Disse må oppleve det tungt når presten nå i to rettsinstanser er dømt for selv å ha satt i scene truslene og sabotasjen.

Mildt sagt er dette en atferd man ikke venter av en prest. Ikke av noen andre heller, for dens saks skyld. Om ikke annet, viser saken at prester også er mennesker – på godt og ondt. Men hva som kan få et menneske til å handle på denne måten, er gåtefullt. Heller ikke lagmannsretten kunne påvise noe klart motiv. For alt det en vet er handlingene kanskje uforståelige også for mannen selv.

Oppdatering 1.11.2010:
Høyesterett har ikke tillatt Valleprestens anke fremmet. Det betyr at dommen fra Agder lagmannsrett er rettskraftig. Presten må dermed sone 30 dagers ubetinget fengsel for falske anmeldelser og falsk forklaring og dessuten betale 10.000 kroner i erstatning.

De rødgrønne mot folket

De rødgrønne har skapt seg en skikkelig tapersak med monstermastene i Hardanger. Folk på Vestlandet er i harnisk over at de ikke blir hørt i saken, og en politisk meningsmåling InFact har gjort for VG viser at Ap stuper i oppslutning. På bare to måneder har Ap fått et fall på over 10 prosentpoeng i oppslutning på Vestlandet. Den samme målingen viser at bare vel 18 prosent er for byggingen av kraftlinjen gjennom Hardanger, mens nesten 56 prosent er imot. Valgforskere tror at kraftlinjebyggingen i Hardanger sammen med lokale helsekutt vil være to saker som vil gi Ap en kraftig smekk ved kommunevalget neste år.

Regjeringspartiene har imidlertid holdt hardnakket på at kraftlinjen skal bygges etter de vedtatte planene, og er ikke villig til å revurdere saken, til tross for at eksperter hevder det er mulig å legge kraftlinjen i kabel. For SV og Sp er saken ytterst pinlig. Begge partier vil gjerne framstå som grønne partier, men har etter hvert mistet det meste av sin troverdighet som miljøpartier. Sp sitter med energiministeren, men Terje Riis-Johansen sier at han ikke har noen planer om å snu. Jeg ser ikke bort fra at han blir nødt til å endre holdning. SV har tradisjonelt vært et parti som har støttet alle folkelige bevegelser som står opp imot makta i miljøsaker. Men nå gjør Kristin Halvorsen fortvilte forsøk på å få saken vekk fra den politiske dagsorden ved å proklamere at saken er avgjort, dermed basta. Men også hun må antagelig bite i seg uttalelsen når hun etter hvert vil oppleve at reaksjonene og den folkelige opinionen vokser seg så sterk at makta må gi seg.

Stoltenberg sitter som vanlig musestille. Det er hans strategi når det bygger seg opp til konflikter. Hans lokale partifeller i de berørte vestlandskommunene prøver forgjeves å få ham til å komme vestover for å møte dem, men har så langt ikke lykkes. Nå vil de selv reise til hovedstaden for om mulig å få ham i tale. De rødgrønne går tøffe tider i møte.

Oppdatering 6. august: Så har Stoltenberg endelig funnet ut at han måtte treffe Granvin-ordføreren, som dro til Hvaler. Kåre Willoch tror regjeringen vil snu i saken og at den nå er opptatt av hvordan retretten skal kamufleres.
Ap vakler
Kraftlinjesaken er avgjort, sier Schjøtt-Pedersen

Hanssen står støtt

Jeg er ikke spesielt mye opptatt av byråer som driver rådgivningsvirksomhet overfor alle typer organisasjoner og personer. Men de fyller åpenbart et behov i dagens samfunn ettersom det er mulig å drive slike byråer, som ikke akkurat er billige når de gir sine råd. Tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen har etablert seg som rådgiver i et slikt byrå, og har høstet storm for det. Sist nå i forbindelse med at NRK tok opp at han har gitt råd til den private barnehageeieren Espira i forbindelse med regjeringens forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager. Kritikken fra tidligere politikerkolleger har vært hard.

I utgangspunktet kunne det synes som om Bjarne Håkon Hanssen lå tynt an. Men nå viser det seg at han er i stand til å svare godt for seg. Han har et godt poeng når han for det første prøver å få sine meningsmotstandere blant tidligere regjeringsvenner til å forstå at han faktisk er ute av politikken og gjør en fullt lovlig jobb som rådgiver. For det andre har han også et poeng når han sier at politikerne får endre reglene hvis de mener at folk som han ikke skal kunne drive med slik virksomhet på den måten han gjør. En kan like eller mislike hans virksomhet, men den er lovlig og han har ikke brutt noen av de reglene politikerne selv har lagt for slik virksomhet. Hvis ikke hans kritikere i politikken kan erkjenne dette, må de finne seg i å bli mistenkt for at de ønsker å avlede oppmerksomheten fra at de har fremmet et dårlig forslag.

Flotte mål og keepertabber

Rosenborg gjør som de alltid gjør. Uansett om de ligger under eller de ikke scorer i kampens første minutter, når kampen blåses av, har de som regel scoret nok mål til å vinne kampen. Slik også i kampen mot Haugesund. Rogalendingene, som i forrige runde banket inn fire mål mot Viking, fortsatte å score mange mål også mot RBK. De ledet også kampen, to ganger faktisk. Men tre mål mot RBK på Lerkendal var ikke nok. Rosenborg både utlignet og scoret det nødvendige seiersmålet, som riktignok kom etter en kjempetabbe av Haugesunds keeper. Steffen Iversen laget hat trick med fine mål, og er gull verd for RBK.

Vant gjorde også Strømsgodset på hjemmebane mot Aalesund. Frispark-frekkisen til Storflor var herlig. En skikkelig lærepenge for Aalesunds keeper og alle keepere som er mer opptatt av å lage mur enn å vokte målet. Godsets seirer satt langt inne, men var fortjent nok. Fotball handler om å score mål, og når Aalesund ikke klarer å score på store målsjanser, gikk det som det gikk. Godset imponerer med sine unge og urutinerte spillere, som får sine sjanser etter hvert som flere av lagets sikre førstevalgspillere er satt utenfor på grunn av skader. Etter min mening er Ronny Deila Tippeligaens mest interessante trener. Hans vilje til å satse på unge spillere som får sjansen til å utvikle seg ved å bli vist tillit av treneren, er både imponerende og eksemplarisk. Mindre eksemplarisk er Aalesund-trener Rekdal, som sin vane tro er pottesur etter å ha tapt og klager på dommeren.

Tromsø er tilbake på vinnersporet. Stabæk måtte reise hjem med 0-3 i sekken, og Bærumslaget framstår mer og mer som et bunnlag. Hønefoss derimot, er i ferd med å riste av seg bunnlagpreget. Etter å ha startet sesongen med en lang rad med tap, har laget fra Ringerike vunnet fem kamper og spilte fire uavgjort. Seieren over Odd var sterkt gjort, og Hønefoss har nå sagt farvel til Kongsvinger i kampen om kvalikplassen. Fortsetter Hønefoss på denne måten, skal Molde og Brann ikke være for sikre på at de unngår å måtte spille kvalik for en plass i Tippeligaen. Viking har høye ambisjoner, og forventningene til hjemvendte Erik Nevland var skyhøye. Men uavgjort hjemme mot Tippeligaens desiderte bunnlag Sandefjord, er ikke godt nok. I forrige runde ble laget knust av Haugesund. Til tross for store ressurser, som mange andre lag kan misunne dem, imponerer ikke Stavangerlaget.
Oppdatering: Brann og Molde spilte uavgjort, og vi kan slå fast at de er like dårlige.