I går presenterte regjeringen tretten tiltak for å begrense antall asylsøkere. Det vil si – det var en del av regjeringen som presenterte tiltakene. Det er bare Ap og Sp som står bak den nye asylpolitikken. SV tar dissens i saken, og regjeringen er splittet i en meget viktig sak.
Enkelte ser på splittelsen som taktikkeri. Resonnementet er at regjeringen viser handlekraft i en sak der store deler av opinionen, lokalpolitikere fra Ap g Sp inkludert, krever handling. Samtidig kan SV gjennom sin dissens holde sin sti ren og berge mange av sine kjernevelgere som står for en helt annen politikk.
Uansett er det forståelig at SV ikke kunne være med på dette. Her går det på SV’s viktigste verdier og partiets ”sjel”. Etter å ha blitt overkjørt av de to samarbeidspartnerne, ville alternativet for SV ha vært å gå ut av regjeringen. Men det gjør nok SV aldri. Dertil er regjeringsprosjektet for viktig og taburettene alt for gode å sitte på. Men hvordan de rød-grønne etter dette skal stå sammen om et regjeringsalternativ ved valget om et år, er vanskeligere å forstå. Det skal bli en underlig opplevelse å lytte til Stoltenberg og Halvorsen når de neste år skal møtes til debatt om asylpolitikken. Men SV har i hvert fall fått ryggen fri til å kjøre sitt eget løp. Det er verre for regjeringen, som mister troverdighet. Ikke minst vitner saken om en statsminister som ikke har kontroll.
At Ap og Sp nå går for en tvilsom tolkning av Soria Moria-erklæringen i asylpolitikken, kan ikke forklares på annen måte enn at man har fått panikk på grunn av Frp’s framgang på meningsmålingene. Dermed svikter disse partiene sine egne humanistiske verdier og solidaritet med fattige og forfulgte i verden og gjør knefall for Frp’s egoistiske politikk. Rett nok påkaller den kraftige økningen i antall asylsøkere en forsterket politisk innsats for å løse problemene. Det gjelder først og fremst å effektivisere saksbehandlingen av asylsøknader og få til bedre returavtaler. Men ikke minst tiltakene som rettes mot barn og unge, er av en slik art at Ap og Sp nå utfordrer de humanistiske verdiene som flertallet av stortingspartiene gjerne har stått sammen om.
1 kommentar:
Vel, vel, vel. At SV tar dissens i en sak er jo ikke særlig oppsiktsvekkende. For den forrige regjeringens del, så skjedde det jo flere ganger. Det skjedde også flere ganger at statsråder holdt innlegg i Stortinget mot hva de selv hadde vært med på å vedta, og det skjedde at stortingsgruppene til regjeringspartiene var uenige på kryss og tvers med sin egen regjering.
Dette har vi definitivt sett mindre av i denne perioden enn i den forrige. Den politiske hukommelsen er imidlertid kort.
Legg inn en kommentar