Aril Edvardsen var en stor evangelist, en av de aller største i vår tid. Og han var en gründer. Det han bygde opp i Sarons Dal er intet mindre enn imponerende. Ute i verden var han en de få nordmenn som var viden kjent. Han må ha hatt en utrolig evne til å inngi tillit og få dører til å åpne seg. Han fikk så vel kristenledere som statsledere i tale verden over. Men mest av alt nådde han ut til folk flest. Ingen nordmann har talt Guds ord for flere
mennesker enn Aril Edvardsen. Jeg kjente ham ikke personlig. Men slik han framstod i mediene, ga han inntrykk av å være en raus og omgjengelig person, som tok sitt kristenliv og sitt kall på alvor og med en misjonsglød som få andre.Selvfølgelig møtte han motstand, også innenfor egne kretser. Alle av hans kaliber gjør det. Til å begynne med ble han nærmest utstøtt av den pinsebevegelse han startet i. Det viser at når et trossamfunn/kirkesamfunn er blitt veletablert, har en vanskelig for å takle fornyelsesbevegelser. Til glede for alle er de gamle motsetningene for lengst lagt døde. Fornyelsesbevegelser innenfor et kirkesamfunn vil alltid skape spenninger. Men slike spenninger er som regel fruktbare.Verken pinsevegelsen eller den kristne kirke i videste forstand har tapt noe på at Aril Edvarden sprengte seg rom. Tvert imot. Få har vært til så stor velsignelse for så mange. Kirken trenger flere som Aril Edvardsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar