Tukt og irettesettelse

Biskopene ønsker å fjerne ordet ”tukt” i den nye bibeloversettelsen som snart skal komme. Det samme gjør barneombudet. Mye tyder på at det vil skje i de aller fleste tilfellene der ordet brukes i den nåværende norske oversettelsen av Bibelen.

Det er positivt. Tukt forbindes med hard straff, og særlig kroppslig straff. Vi kjenner tuktbegrepet fra tidligere tiders tukthus. Tukthusene var ment å skulle være oppdragelsesanstalter, men som i stor grad var preget av harde disiplineringsmetoder og nedverdigelse mer enn oppdragelse.

De stedene i Bibelen der ordet tukt brukes, er betydningen i grunnteksten den positive tilrettevisningen. De fleste straffereaksjoner påpeker bare at noe er galt – uten å si noe om hva som er rett. Som pedagogisk virkemiddel kjennetegnes derimot irettesettelsen ikke bare ved at den sier at noe er galt ved å uttrykke misbilligelse, men nettopp ved at den først og fremst legger til rette for veiledning og tilrettevisning. Slik forstått kan ordet ”irettesettelse” være et godt alternativ til tukt på norsk.

Undersøkelser viser for øvrig at den irettesettelse som gis på en mild og privat måte, er langt mer effektiv enn den høyrøstede reprimanden som tildeles mens andre hører på. Noe å tenke på både for foreldre og lærere.