Samværsrett for besteforeldre

”Familiestiftelsen 15. mai” er en organisasjon som er opprettet for å ”arbeide langsiktig for forståelse og beskyttelse av barns behov og rettigheter i relasjon til sine foreldre og besteforeldre samt foreldrenes ansvar og rettigheter i relasjon til sine barn,” som det heter i stiftelsens formålsparagraf. Stiftelsen oppretter nå sin en egen besteforeldregruppe.

På stiftelsens nettsted blir opprettelsen av besteforeldregruppen begrunnet slik:
”Årlig mister mange besteforeldre urettmessig kontakten med sine barnebarn på grunn av skilsmisse og ofte etterfølgende samværssabotasje av bostedsforelderen, eller som konsekvens av inngripen av barnevernet som i de aller fleste tilfeller overser relasjonen mellom barn og sine besteforeldre.
Forankret i FNs konvensjon om barns rettigheter vil Familiestiftelsen aktivt arbeide for en endring av denne situasjonen, gjennom blant annet informasjonsarbeid og politisk påvirkning av myndighetene for bedre tilretteleggelse og etterlevning av konvensjonens bestemmelser på dette området.
Etter flere tiår med ideologisk og psykologisk nedtoning av de biologiske slektsbånd ønsker Familiestiftelsen å organisere et besteforeldreopprør til bekjempelse av denne uverdige situasjonen.

Det er ikke vanskelig å forstå den fortvilelse som mange besteforeldre opplever når de av ulike grunner – oftest på grunn av foreldrenes samlivsbrudd – mister kontakten med barnebarna. Slik sett hilser vi Familiestiftelsens engasjement velkommen. Når vi likevel vil uttrykke en viss skepsis til initiativet, skyldes det uklarhet i hva Familiestiftelsen egentlig vil arbeide for. I stiftelsens formulerte verdigrunnlag heter det: ”Relasjonen mellom barn, foreldre og besteforeldre er ikke et spørsmål om politikk. For "vanlige" mennesker er det heller ikke et spørsmål om psykologi. Det er et spørsmål om etikk og moral.”

Nettopp! Men hvordan står dette i forhold til den siterte begrunnelsen for besteforeldregruppen? Denne kan leses slik at Familiestiftelsen nettopp vil gjøre spørsmålet om relasjonen mellom besteforeldrene og barnebarna ikke bare til et spørsmål om en moralsk rett, men til et spørsmål om juridiske rettigheter, og dermed til politikk. En uttalelse fra generalsekretær Arnstein Øyslebø i Familiestiftelsen i Vårt Land i dag tyder på at dette er riktig forstått. Her uttaler generalsekretæren at Familiestiftelsen vil arbeide for en lovbestemmelse om samværsrett for besteforeldre av den typen man finner i en del stater i USA. ”Med en slik lov ønsker vi å sikre at barnets interesser blir ivaretatt, uavhengig av hver enkelt foreldres vurderinger i tilfeller hvor foreldrene ikke bor sammen”, sier generalsekretæren.

Jeg tror dette er en dårlig løsning, og beklager at Familiestiftelsen vil legge seg på en slik linje. Jeg har et annet sted gitt en bredere begrunnelse for dette standpunktet, se besteforeldre.no. Her skal jeg begrense meg til å peke på at resultatet vil bli det samme som vi opplever i USA, barna blir i enda større grad gjenstand for kamp, og familiekonfliktene og fiendskapet mellom familiemedlemmene øker. Barna som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene har problemer nok – om ikke også besteforeldrene skal kaste seg inn i kampen om dem ut fra lovbestemte rettigheter. Rettssalen er et ytterst dårlig sted for å løse familiekonflikter.