Tittelbruk

Kunnskapsminister Djupedal har advart forskere mot å bruke titler når man undertegner opprop eller uttaler seg om spørsmål som ikke har noe med eget fagområde å gjøre.

Fra en side sett kan jeg forstå advarselen. Jeg mener å ha sett alt for mye snobberi og irrelevant bruk av titler ved ytringer i det offentlige rom. Nå skal det sies at det ofte er mediene som er opptatt av titler. De tauer stadig inn folk med titler til å uttale seg der de like gjerne - og kanskje heller – burde spurt vettuge mennesker uten flotte titler. Men hensikten er den samme – man prøver å skape inntrykk av at meningsytringen har større vekt enn den egentlige har. Det skal også sies at advarselen ikke bare bør gjelde forskere. Jeg husker godt en tidligere politiker som ytret seg offentlig om et tema der erfaring fra stortingets presidentskap hadde null relevans. Ikke desto mindre undertegnet han innlegget ”Tidl. lagtingspresident”.

På den annen side kan verken Djupedal eller andre hindre folk i å bruke titler. Sant å si tror jeg heller ikke det er så farlig. Jeg tror folk flest har nok vett til både å avsløre snobberiet og forsøket på å late som man har mer kompetanse enn man faktisk har. Og viktigst av alt – det er svært viktig at alle deltar i den offentlige debatt – uansett titler. Viktigere enn å advare mot bruk av titler er det min erfaring etter nærmere 40 år som forsker ved Universitetet i Oslo at forskere heller bør oppfordres til å komme seg ut av det akademiske elfenbenstårnet og bidra i samfunnsdebatten.