Barnebarn -en dessert?

I en bok om besteforeldre og barnebarn som kom ut for noen år siden, ble barnebarn kalt ”livets dessert”, noe som også var bokens undertittel. En skjønner at det er godt ment. Man ønsker å uttrykke at det er deilig å ha barnebarn.

Og likevel må en spørre: Hva slags tenkning om barn er dette? Barn – en dessert? Hva slags syn på barn som avspeiles – og skapes – når barn omtales på denne måten? Denne språkbruken er ikke bare uttrykk for den romantiserende og til tider lett klissete oppfatningen av barn og forholdet mellom besteforeldre og barnebarn som preger vår tid. Den avspeiler også noe langt mer alvorlig – et syn på barnet som i sin ytterste konsekvens truer barnets livsrett og menneskeverd.

Barns verdi i seg selv avsvekkes når de omtales som gjenstand for tilfredsstillelse av de voksnes behov. Resultatet blir lett at barn blir oppfattet som noe vi skaffer oss for vår egen nytelse. Når barn ensidig blir verdsatt ut fra den verdi de kan ha for andre, er det fare på ferde.
Det er godt at barn er elsket. Men det er ikke uviktig av hvilken grunn barnet er elsket: Om hun og han er elsket for sin egen skyld, eller for den voksnes skyld.

Holdningen til barn preges i dag i stor grad av forbrukersamfunnets verdier. Barn blir lett oppfattet som ”kosedyr” for de voksne. Som alt annet blir barn noe man skaffer seg hvis man har lyst og råd – på linje med andre goder man kan ønske seg i forbrukersamfunnet. Derfor skal barn kunne bestilles – nærmest med varegaranti. Den moderne genteknologien gir muligheter til å levere det barnet man ønsker, og skulle barnet vise seg ikke å tilfredsstille behovet – enten det gjelder kjønn eller andre egenskaper, bør det kunne avbestilles. Barnet skal være plettfritt og uten feil. For noen år siden ble det født ca 65 barn årlig med Downs syndrom i Norge. I dag er tallet nede i 15.

Vi lever utvilsomt i paradoksenes tid – også når det gjelder vårt forhold til barn. Aldri før er det investert mer følelsesmessig i barn. Aldri før har bekymringen over barns ve og vel vært større. Men samtidig truer våre forbrukerholdninger og vår livsstil ikke bare barnas levekår, men rett og slett også deres livsrett og menneskeverd.