Det har skjedd før. En menighet som har opplevd stor og rask vekst under nærmest ”diktatorisk” ledelse av en karismatisk pastor, splittes. Menigheten ”Levende ord” i Bergen startet i 1992 av et team under ledelse av en pastor som fikk vedtektsfestet vetorett i menighetsrådet. Det burde ikke overraske noen at slikt går galt. Bare 14 år senere ender det med strid og splittelse. I strid med hovedpastorens vilje vedtar menighetsmøtet nye vedtekter, og hovedpastorens støttespillere bryter ut og danner ny menighet.
Det er forskjell på at en menighet splittes og at den deles. At en menighet som har vokst seg stor, deler seg, kan være et klokt strategisk trekk hvis man tenker kirkevekst. Splittelse er tragisk. Stor maktkonsentrasjon hos en karismatisk leder i en frittstående lokal menighet kan på kort sikt føre til vekst – stor vekst. På lang sikt går det sjelden bra. At en lokal menighet eller forening har stor frihet, kan være fornuftig. Men det er alltid både sunt og nyttig å være tilknyttet en større organisatorisk sammenheng. Og enda viktigere – den lokale enheten må være organisert slik at lekfolket har styringsansvar. En daglig leder – enten det dreier seg om åndelig eller administrativ ledelse, må stå til ansvar for den menighet de skal tjene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar