Kong Harald holder seg kontinuerlig oppdatert om politikk og om Forsvaret gjennom ukentlig samtaler med politikere og Forsvarets sjefer. Med rette blir det hevdet at han følgelig sitter inne med en særdeles god innsikt på det politiske og forsvarsmessige område.
Her kunne kirken føyes til. Riktignok møter han ikke biskopene så ofte som generaler og utenriksministeren. Men han gjør noe som er enda viktigere – han går til gudstjeneste. Gunnar Stålsett treffer godt når han i en enquete i Vårt Land i dag peker på at kong Harald på ett punkt skiller seg ut fra de fleste i folkekirken: Han deltar svært ofte i gudstjenester og kirkelige begivenheter.
Da jeg var leder i Kirkerådet, hadde jeg flere ganger gleden av å treffe ham. I en samtale under en lunsj en gang ytret han en mening om salmesangen i norske kirker generelt. Et øyeblikk tenkte jeg – du verden, har du meninger om det? Så slo det meg at ingen har et bedre erfaringsgrunnlag for å ytre seg om salmesangen i norske kirker enn nettopp kongen. Noe jeg også sa til ham. Hvem har vært til gudstjeneste i flere kirker her i landet enn kong Harald? Neppe noen.
Han ønsket å starte sin kongegjerning med å bli signet under en gudstjeneste. Han innledet 70-årsfeiringen sin i dag med gudstjeneste – på en onsdag. Søndag formiddag er han gjerne der vi alle skulle være – i kirken til gudstjeneste. Slik også hans far brukte å være.
Kong Harald er i sannhet en folkekirkens mann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar