Diskusjonen om hvorvidt kirken bør mene noe om aktuelle stridsspørsmål i samfunnet er et stadig tilbakevendende tema. Satt på spissen er holdningen ofte denne: Hvis kirken ytrer en mening jeg er enig i, er det storartet at kirken ytrer seg. Hvis ikke, bør kirken holde munn. Politikere kan ha en påfallende tendens til å vise denne holdningen.
Bispemøtets preses drøfter spørsmålet i en kronikk i Aftenposten. Med forankring i luthersk teologisk tenkning viser biskopen at her er det viktig både i skille og skjelne. Gud styrer både i det ”verdslige rom” (i samfunnslivet, der mennesker fungerer som Guds medarbeidere i det godes tjeneste) og i det ”åndelige rom” gjennom Ordet, tolket og forkynt. Dermed blir det for enkelt å si at kirken har alle svarene, slik det blir for enkelt å si at kirken skal holde seg unna de kontroversielle samfunnsspørsmålene.
Les Skjeveslands kronikk. Den er til å bli klok av. I det hele tatt, preses Skjevesland framstår som en meget reflektert kirkelig deltager i den offentlige debatt – med innsiktsfulle og velformulerte meninger, der vanskelige spørsmål aldri blir behandlet lettvint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar