Når en arbeider
med slektsforskning, er det alltid morsomt å komme over folk som det hefter
noe spesielt ved, en dramatisk historie, en uvanlig oppvekst, noe «hemmelig»
el.l. Et eksempel er min kones oldefar, Lars Melberg.
Lars Melberg (1824-1894) var fra Sverige og
kom til Norge i voksen alder. I over hundre år er det fortalt en dramatisk
historie om ham. I korthet går historien ut på at han var sønn av en svensk
greve og en fransk hoffdame hos dronning Desideria. Faren falt i unåde hos
kongen, ble landsforvist og fratatt sin eiendom. Lars vokste opp hos en annen
greve på et stort gods og fikk militær utdanning sammen med prins Oscar, den
senere kong Oscar II. Han deltok i den første slesvigske krig, der han fikk en
varig skade i benet slik at han måtte oppgi militærlivet. Etter krigen forsøkte
Lars å få igjen noe av sin fars eiendom, men da dette ikke lyktes, strøk han ut
hele sin fortid, tok nytt etternavn og utvandret til Norge, der han slo seg ned
som skomaker, først i Arendal og så i Kragerø. Slik fortelles historien om hans
liv i Sverige.
Det sies at Lars Melberg aldri ville
fortelle om sin bakgrunn. Men like før sin død i 1894 skal han ha røpet
hemmeligheten for sin kone, Halvordine. Hun fortalte den videre til en datter
like før hun selv døde et halvt år etter ektemannen.
I mer enn 100 år er historien blitt fortalt i
slekten – av enkelte med stor overbevisning og uten særlige motforestillinger.
Gjennom henvendelser til en rekke forskjellige instanser i Sverige har mange
forsøkt å finne ut om historien stemmer. Flere har også vært i Sverige for å
gjøre undersøkelser, men ingen har lykkes i å finne opplysninger som har kunnet
bidra til å underbygge historien.
Med god hjelp av svenske slektsforskere og
arkivarer ved det svenske riksarkivet og andre forskere i Sverige, pluss litt
flaks, har jeg lykkes i å bringe fram dokumenterbare opplysninger om Lars
Melbergs liv før han kom til Norge. Resultatet av undersøkelsene har jeg
publisert i en artikkel i «Historieglimt 2017», årets utgave av årsskriftet for
Kragerø og Skåtøy historielag, en bok som ble lansert 7. desember. Artikkelen har
tittelen «Historien om den «adelige» skomakeren i Melberggården». (Illustrasjonen til venstre viser forsiden av boken Historieglimt 2017 - med Carl
Fredrik Monsens maleri av Melberggården i Kragerø.)
Opplysningene viser at den mye fortalte historien
om Lars Melbergs adelige oppvekst ikke er riktig. Dessverre, kan en kanskje si.
Det hadde jo vært fascinerende om historien hadde vist seg å være sann. Men det
er den altså ikke.
Det mest gåtefulle ved Lars Melbergs liv er
følgelig ikke hans bakgrunn i Sverige, men snarere hvordan myten om hans
adelige fødsel og oppvekst kan ha oppstått og levd gjennom årtier. Historien er
et godt eksempel på et ikke uvanlig fenomen i slektsforskningen. Folk som ikke
snakker om sin fortid, vekker gjerne spesiell interesse. Det er lett å tenke at
slike har noe å skjule. Kan det være en dramatisk historie som ligger bak? Hvis
det fortelles noe som kan peke i en slik retning, spinnes det fort en spennende
fortelling som etter hvert legger på seg og fortelles videre uten motforestillinger
og ender som en etablert sannhet. Når slike historier fortelles, er ikke alltid
den kildekritiske bevisstheten like sterk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar