Jeg har skrevet ei bok om prestekolonien på Lillehammer og
Helgøya under andre verdenskrig. (Gunnerius Forlag 2021. 195 sider.)
På grunn av sin motstand mot naziregimet i Norge ble over 50
prester og biskoper i 1944 forvist fra sine hjemsteder til Lillehammer og
senere til Helgøya, Her organiserte de et særegent fellesskap, en
«prestekoloni», under ledelse av Hamarbispen Henrik Hille. Prestene kom fra
alle kanter av landet og representerte høyst ulike teologiske posisjoner. Det
var store spenninger i flokken, men de holdt sammen og utøvet en omfattende
virksomhet i byen og distriktet til stor irritasjon for NS-biskopen og
NS-prestene. Det var alt fra gudstjenester til fotballkamper.
I boka forteller jeg historien om prestekoloniens liv og
virksomhet på de to forvisningsstedene. I både offentlige og private arkiver
har jeg funnet stoff som tidligere ikke har vært kjent. Boka inneholder også en
oversikt over alle prestene og biskopene som i kortere eller lengre tid var en
del av prestekolonien. Her finner en blant annet opplysninger om når de ble
forvist, hvor de bodde på de to forvisningsstedene m.m.
På bildet nedenfor ser vi noen prester i heftig diskusjon med en tjenestemann fra Statspolitiet utenfor Banken på Lillehammer, etter at Statspolitiet hadde innført møteforbud for prestene. Kirken på Lillehammer var stengt for de forviste prestene. Der fikk bare NS-prester ha gudstjenester. Prestekolonien hadde gudstjenester og møter i festivitetssalen i Banken. Etter en tid ble møteforbudet opphevet.
Oppdatering, september 2024: Boka ble trykt i to opplag, og nå er alt utsolgt. Jeg har lagt ut hele boka i en lett redigert form på denne bloggen. De kan lese boka her.
