Historisk kunnskap og bevissthet gjør oss klokere. Derfor
må historien fortelles. Ikke minst har de som er besteforeldre en viktig
oppgave i å formidle historien til sine barn og barnebarn, også sin egen
historie.Ved å dele minner og erfaringer
fra tider som har vært, blir fortiden levende for barnebarna.
På den måten
bidrar den eldre generasjon til å bygge meningsfylte forbindelser mellom
fortid, nåtid og framtid. Det handler om identitet, om tilknytning og røtter. Besteforeldrenes
fortelling blir et viktig bidrag i de unges identitetsdannelse. Barna lærer at
de hører til i en sammenheng – med noe som har vært før, og som er viktig for forståelsen
av hvem de er og hvem de skal bli. Barna og de unge trenger å møte tradisjonsformidlende
instanser som hjelper dem til å finne røtter og feste som kan gi basis for å
takle livet. Samtidig tilfredsstiller den personlige historiefortellingen
behovet for å se seg tilbake, reflektere litt over fortiden og komme til rette
med det som har vært.
Derfor gjør nå
stadig flere alvor av en tanke jeg tror svært mange har syslet litt med –
kanskje uten å våge å si noe om det – å skrive sin egen livshistorie. Mange
synes deres historie er lite å skrive om. Det er feil. Hverdagsmenneskers historie
er så absolutt verdt å fortelle. Vanlige folks minner og erfaringer er kilder
til innsikt og forståelse, både for en selv og for andre, og ikke minst for den
unge generasjon.
Noen har lite erfaring med å skrive og synes det er
vanskelig å komme i gang. For det første trenger en ikke være god til å skrive
for å fortelle sin livshistorie. Vi har alle det som trenges: Kunnskaper,
erfaringer og minner. For det andre finnes det god hjelp. Nylig er det
opprettet et nettsted som gir slik hjelp. Nettstedet heter Minnelosen. Her
kan du delta på et nettkurs som gir deg hjelp og konkret veiledning i alle
faser av skrivingen. Minnelosen er en
pedagog som har lang erfaring med undervisning og veiledning av folk som lærer
og utvikler seg, og som selv er interessert i slekt og historie.
«Du trenger ikke la andre eller mange lese din historie. Det holder at
du har tatt plass i din egen», skriver minnelosen. Alle har en historie å fortelle. Når du
først har kommet i gang, vil du oppleve at det er morsomt. Det har jeg selv
erfaring for. Jeg har selv fortalt min historie for mine barn og barnebarn i en
bok jeg skrev for et par år siden, der jeg fortalte om min oppvekst og om mine
foreldre og besteforeldre. Det var en fin opplevelse som anbefales.
Lykke til!
