Ny biskop i Tunsberg

Per Arne Dahl ble en klar vinner i bispevoteringen iTunsberg bispedømme. Av de seks kandidatene fikk han suverent flest førstestemmer, og han fikk flest stemmer totalt. Også ved vektingen av stemmene står han fram som en klar vinner. Nummer to i avstemningen ble domprost i Bergen, Jan Otto Myrseth og nummer tre Torstein Lalim, som er prost i Nedre Romerike.  

Vi merker oss at Sølvi Lewin, som ikke var nominert av bispedømmerådet, men ble tilleggsnominert så sent som 13. desember i fjor, fikk hele 58 stemmer som nr 1. Det var flere enn tre av de kandidatene som ble nominert av bispedømmerådet. Den kvinnelige kandidaten som ble nominert av bispedømmerådet, fikk bare 11 førstestemmer.

Tunsberg bispedømmeråd og biskopene skal nå uttale seg om hvem av de tre kandidatene som fikk flest stemmer, som de anser som mest skikket til å bli biskop i Tunsberg. Biskopene skal grunngi sine uttalelser. Deretter utnevner Kirkerådet den nye biskopen i sitt møte 12. mars i år.
Voteringsresultatet er i Tunsberg er på mange måter svært likt det vi fikk i Agder og Telemark for vel et år siden, da Stein Reinertsen vant voteringen like klart og ble utnevnt av Kirkerådet.
Bispedømmerådet innstilte Reinertsen, mens et flertall av biskopene gikk forbi ikke bare Reinertsen, men også Ludvig Bjerkreim, som ble nummer to i voteringen, og innstilte "tredjemann" på lista. Hvorfor de åtte biskopene valgte den tredje kandidaten, fikk vi ikke vite, ettersom biskopenes begrunnelser ikke blir offentliggjort.

Jeg antar at bispedømmerådet i Tunsberg vil følge voteringsresultatet og innstille Per Arne Dahl. Om flertallet av biskopene vil innstille på tvers av voteringsresultatet også denne gangen, gjenstår å se.

Ved utnevnelsen til Agder og Telemark var Kirkerådet kloke nok til ikke å desavuere et klart avstemningsresultat, slik man fra kirkelig hold så mange ganger kritiserte regjeringen for å gjøre. Tilsettingsorganet har etter reglene full rett til å utnevne akkurat den de vil blant de tre kandidatene som har fått flest stemmer totalt. Men når avstemningsprosessen ender opp med et tydelig resultat med hensyn til hvem man først og fremst vil ha som biskop, bør dette etter min mening respekteres av den som har utnevningsretten. Selv om vi ikke velger biskop i Den norske kirke, slik man i realiteten gjør f eks i den danske folkekirken, har vi i Den norske kirke en så omfattende demokratisk voterings- og innstillingsprosess at Kirkerådet normalt bør tilsette i samsvar med resultatet av denne prosessen. Når resultatet ikke utpeker en tydelig ”vinner", sier det seg selv at situasjonen blir en annen.